HÃ¥rets struktur
Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene.Hårets form varierer fra tykke, krøllete lokker på hodet til tynne, spinkle kroppshår. Men håret har samme oppbygging og samme vekstsyklus uansett hvor det vokser.
Den synlige delen av håret heter hårskaftet. Men håret har vært underveis lenge før det blir synlig. Det begynner veksten under huden. Hvert enkelt hår er forankret i hårløken. Hårroten ligger i et poseformet rør, som kalles hårfollikkelen eller hårsekken. Hårløken er senteret der håret begynner veksten og sin vei "opp mot lyset".
I bunnen av hårløken foregår blodtilførselen gjennom papillen. Dette gjør at håret kan vokse. I papillen finnes det svært fine blodårer. De fungerer som bindeledd mellom det enkelte voksende hår og kroppens blodtilførsel.
Cellene i hårstrået beveger seg opp mot overflaten. Etter hvert som cellene kommer lenger og lenger vekk fra ernæringskilden, papillen, omdannes de til et materiale som kalles hardt keratin. Det er dette håret er laget av - og det er det samme materialet vi finner i negler og dyrehover. Prosessen heter keratinisering.
Selve håret består av tre lag:
- hårkutikula
- hårbark
- hårmarg
Kutikula er det ytterste laget. Det består av tynne celler som kalles kutikulaskjell. Like innunder kutikulaen finner vi barken.
Barken utgjør den vesentlige delen av hårskaftet. Den består av avlange celler. Det er disse cellene som bestemmer hårets farge. De inneholder det pigment som er avgjørende for om vi blir lyshåret, mørkhåret eller rødhåret.
Margen er det innerste laget i hårskaftet. Mellomrommene mellom cellene i margen har så vidt man vet innflytelse på lysbrytningen, og dermed på hårfargens nyanse. Alle kjenner til at håret kan se forskjellige ut alt etter som det er solskinn eller sterk kunstig belysning.
Kjertler og muskler
I huden ved siden av hårsekkene sitter det talgkjertler som munner ut i hårsekkene. De tilfører håret det nødvendige fettstoff og holder det bløtt.Vi har talgkjertler nesten over alt i huden, og særlig i ansiktet. Ved kjertlene finnes det noen meget små muskelgrupper som kalles hårmuskler.
Det er disse musklene som gir oss gåsehud og i bokstavelig forstand får håret til å reise seg når vi fryser eller blir skremt.
Slik vokser håret
Håret vokser ikke hele tiden. Det vokser i faser. Cirka 90 prosent av hodehåret er til enhver tid i en vekstfase, den anagene fase. I denne perioden, som varer fra to til seks år, vokser hodehåret gjennomsnittlig en centimeter i måneden.De resterende ti prosent av hodehårene er i en hvilefase, den telogene fase, som varer i to-tre måneder. Når hvilefasen er over, mister man de hvilende hårene. De faller ganske enkelt ut av hårsekken og blir erstattet av nye spirende hår.
Det er helt normalt å miste omkring 100 hår hver dag. Alle kjenner til det fra hår i hårbørsten eller i avløpet på badet.
Farge og form
Som nevnt er det hårbarkens celler som bestemmer hårets farge. Det er et spørsmål om hvor mye av det svartbrune pigmentet, melanin som finnes i barken. Jo mer melanin, desto mørkere hår. Lys- og rødhårede mennesker har relativt lite melanin. I deres hår er den bestemmende faktor et rødgyllent pigment.Hårskaftets form bestemmer mengden av krøller i håret. Et krøllet hårstrå er nesten flatt i tverrsnitt. Et glatt hårstrå er nesten rundt i tverrsnitt. Hårets form er arvelig betinget.
Vanlig skallethet
Vel 400.000 norske menn og cirka 100.000 norske kvinner lider av hårtap som langt overstiger de normale cirka 100 hår om dagen. 40 prosent av alle norske menn har hårtap i varierende grad allerede ved fylte 35 år. Tallet vokser med alderen. 60 prosent av menn i 60 års alder har synlig hårtap.Den mest alminnelige type hårtap hos både menn og kvinner er vanlig skallethet eller mannlig type håravfall som på fagspråket kalles alopecia androgenetica.
Vanlig skallethet er årsaken til 95 prosent av hårtap hos menn. Den forårsakes av de samme tre faktorer både hos menn og kvinner; alder, arv og mengde av det mannlige kjønnshormonet testosteron i huden.
Hos menn begynner skallethet nesten alltid med at hårfestet i pannen og tinningene viker bakover i M-form. Noe senere blir hårtapet synlig øverst på issen. Deretter trekker spissen på M'en seg lenger og lenger bakover og samtidig blir den blanke flekken på issen større. Til slutt møtes den blanke eller tynnhårede pannen og den blanke eller tynnhårede flekken midt på issen. Tilbake er det ikke annet enn en hesteskoformet hårkrans i nakken og på siden av hodet. Dette er en langsom prosess som strekker seg over flere år.
Hos kvinner finner man et annet mønster. I stedet for store, bare hårpartier, blir kvinnene ofte bare diffust tynnere i håret.
Mennesker som er arvelig disponert for tynnhårethet eller skallethet, har et stykke utenfor de skallete områdene helt normale hårsekker.
Hårsekkene i de områdene som er disponert for å bli skallete har en arvelig følsomhet overfor en av kroppens normalt forekommende kjemiske forbindelser. Den heter dihydrotestosteron (DHT), og omdannes fra testosteron i huden. Uten at man med sikkerhet kan si hvorfor, vet man at genetisk følsomme hårsekker skrumper inn når de utsettes for DHT. Etter hvert som hårsekkene blir mindre, blir hårets vekstfase kortere og hvilefasen lengre. Hårene blir lysere, kortere og mindre rotfaste, og de slutter å vokse.
Mannlig type håravfall kan ramme både menn og kvinner. Den arvelige disposisjonen kommer like gjerne fra farens som fra morens side. Mannlig type håravfall forekommer imidlertid hyppigst hos menn.
Andre typer hårtap
Mennesker i alle aldre og av begge kjønn kan rammes av skallethet (alopecia) av andre årsaker enn vanlig skallethet. Et eksempel er flekkvis skallethet, alopecia areata.Flekkvis skallethet er sjelden. Barn og ungdom er oftest angrepet. I de fleste tilfeller er hårtapet forbigående og håret kommer tilbake i løpet av cirka ett år. I alvorlige tilfeller brer det seg inntil personen har mistet alt håret på hodet, alopecia totalis, eller til og med all kroppsbehåring inklusive øyenvipper og øyenbryn, alopecia universalis.
Den nøyaktige årsak til flekkvis skallethet er fremdeles ukjent, sannsynligvis er autoimmune prosesser medvirkende. Man har populært kalt det en "allergi" overfor egne hår.
Hårtap kan også forekomme i forbindelse med en rekke sykdommer. For eksempel ved:
- sykdommer i skjoldbruskkjertelen
- kjønnssykdommer
- meget høy feber
- sukkersyke
- leddgikt
- alvorlige infeksjonssykdommer
Kjemoterapi (cytostatika) i behandlingen av visse krefttyper kan også gi hårtap. Hvis sykdommene er av forbigående karakter, gjenopptar håret som regel sin normale vekst.
Trekk og drag i håret over lengre tid kan ødelegge hårrøttene og gi hårtap. Ved spesielle hårfrisyrer med stramme hestehaler og fletter kan hårfestet rykke stadig bakover. Det samme ses ved hyppig bruk av stramme hårruller.
Mange kvinner har et forbigående stort hårtap i en til seks måneder etter en fødsel. Andre kvinner kan rammes av hårtap ved bruk av p-piller. Psykisk stress kan gi økt hårtap. Akutte stressperioder kan gi diffust hårtap etter to til tolv måneder.
HÃ¥rtap kan skjules
Mange opplever hårtap som svært belastende på grunn av hårets psykososiale betydning. Det finnes heldigvis mange muligheter hvis man ønsker å skjule eller erstatte det manglende håret.Blant de mest vanlige er bruk av parykk eller tupé. De finnes i mange varianter og prisklasser. Det kreves god smak for at resultatet skal bli bra.
Innveving av hår er et alternativ. I denne prosessen strammes den tynnhåredes eget hår ut over hodebunnen, og inn i dette "veves" det nye håret som kan være naturlig eller syntetisk. Ordentlig renhold av hodebunnen og håret kan være vanskelig.
Det finnes også kirurgiske metoder: hårtransplantasjon og issereduksjon.
Ved hårtransplantasjoner overfører kirurgen små stykker hårbærende hud fra nakken til de skallede områdene. Denne behandlingen gir som regel tilfredsstillende resultater. Det er en langvarig prosess som krever flere operasjoner. Behandlingen er dyr.
Ved skalpreduksjon strammes huden i hårbunnen på samme måte som ved ansiktsløftning. På denne måten reduseres det skallede området.
Medisinsk behandling
I den senere tid har det vært snakket en del om medisinsk behandling av hårtap. I Norge samt i de fleste vestlige land finnes denne muligheten i form av en medisin (Rogaine), som bare kan fås mot resept fra lege. Dette preparatet har vært gjenstand for meget omfattende undersøkelser med flere tusen forsøkspersoner.I omkring 30 prosent av tilfellene oppnådde pasientene et kosmetisk tilfredsstillende resultat, det vil si tydelig, synlig ny hårvekst. Videre oppnådde også cirka 30 prosent av pasientene ny hårvekst, men i varierende, mindre grad. De resterende oppnådde ingen ny hårvekst. For alle gjaldt at hårtapet stoppet opp.
Det pågående hårtap vil som oftest stanse hurtig. Derimot varer det minst fire til seks måneder før man kan forvente å se de første synlige nye hår. Et egentlig kosmetisk resultat av behandlingen vil først kunne forventes etter ytterligere seks til 12 måneders behandling.
Det kreves derfor tålmodighet, og det er viktig at behandlingen følges nøye. Preparatet smøres på to ganger daglig.
Hvis man vil vite mer om hårtap kan man kontakte sin egen lege. Legen vil kunne fortelle om muligheten for eventuelt å få behandling med dette legemiddelet.
Gjengitt med tilattelse av Hudpedagogisk senter, Rikshospitalet.
Prøv Regain eller Proscarskrevet av gjest, February 10, 2009
Gradvis hårtapskrevet av gjest, December 20, 2008
Hensenskrevet av gjest, December 11, 2008
arvskrevet av gjest, October 03, 2008
HÃ¥rtap pga. forfengelighet!skrevet av gjest, September 05, 2008
Finasteridskrevet av gjest, November 22, 2007
hårtapskrevet av gjest, October 21, 2007
shampo?skrevet av gjest, October 09, 2007
...skrevet av gjest, October 03, 2007
Laster Poll ...