Hva er ADHD?
ADHD er egentlig tre diagnoser:
- AD(D): Attention Deficit (Disorder): Betydelige vansker med oppmerksomhet.
- HD: Hyperactivity Disorder: Betydelige vansker med hyperaktivitet og impulsivitet.
- ADHD: Betydelige og vedvarende vansker både med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.
Er ADHD arvelig?
Ja, ADHD er i stor grad arvelig. Et barn med ADHD har vanligvis minst én nær slektning med samme tilstand.Vokser man av seg sin ADHD?
Før trodde man at barn vokste av seg ADHD når de kom i tenårene. Èn grunn til denne misoppfattelsen kan være at symptombildet forandrer seg med årene, bl.a. forsvinner hyperaktiviteten, eller den blir sterkt redusert.Omtrent halvparten av barn med ADHD har også fortsatt diagnosen som voksne.
Kan jenter ha ADHD?
Ja, men jenter har ofte et annet symptombilde enn det gutter har. Jenter er ikke så ofte hyperaktive, og da er det ikke alltid like lett for omverdenen å legge merke til tilstanden.Den største gruppen av jenter med ADHD har uoppmerksomhet som sitt største problem.
Det hevdes at de aller fleste som hører til denne gruppen er udiagnostiserte. Noen få jenter er hyperaktive på samme måte som guttene, mens det er mer vanlig at de fremstår som rastløse og fiklete.
Hyperaktiviteten tar gjerne form av hyperverbalitet, ("snakkesalighet"). De fremstår som glemsomme, uorganiserte og med liten evne til å konsentrere seg om noe særlig lenge om gangen.
Hvor alvorlig er ADHD?
ADHD er en alvorlig tilstand dersom den ikke behandles på riktig måte. Ubehandlet har ADHD en negativ innvirkning på barnets forhold til familie og venner.Mange får store problemer med skole/utdanning. En del utvikler adferdsproblemer, og ungdommer med ubehandlet ADHD har dobbelt så stor sjanse som andre for å ende opp med rusmisbruk.
Hvordan får man en diagnose?
Diagnosen baseres på en sammensatt vurdering som gjøres av leger med ekspertkunnskap om ADHD (hovedsaklig psykiatere og barneleger).Det kreves en henvisning fra primærhelsetjenesten for å komme til utredning.
Hvordan behandler man ADHD?
Behandlingen er individuelt tilpasset og kan bestå av informasjon, spesialundervisning, avlastning, foreldreveiledning og medisinering.Hva slags legemidler brukes til å behandle ADHD?
Sentralstimulerende legemidler er mest brukt til å behandle ADHD. I Norge er to legemidler godkjent for behandling av ADHD; Concerta og Ritalin. De inneholder samme virkestoff (metylfenidat) og tilhører gruppen sentralstimulerende legemidler.Kan man bli avhengig av medisiner mot ADHD?
Nei. Sentralstimulerende medikamenter, som f.eks. Concerta og Ritalin, virker tvert imot forebyggende mot senere rusmisbruk for de som har en ADHD diagnose.Finnes det en pasientforening for ADHD?
Ja, ADHD-foreningen er alltid beredt til å hjelpe alle som henvender seg dit. De har kontor som er bemannet hver dag, i tillegg til en aktiv web-side.Kommentarer (4)
adhdskrevet av gjest, February 22, 2006
hei jeg er 21 år. fikk diagnosen rett etter jul.. skulle ønske jeg hadde fått diagnosen tidligere.. har egen medisinert meg flere ganger men nå har jeg fått hjelp.. og jeg håper den går bedre. men til alle dere som sliter fælt og jobber med dette.. keep up the good work. for æ har faktisk greid å slutt å egenmedisiner mæ fordi æ fikk hjelp men æ ska si dokk en ting at vi som har adhd og ikke bli medisinert for d kjems en eller ainna gang te å begynn å egenmedisiner sæ... snakke av erfaring.. så bli du roli av amfetamin så oppsøk lege.. det gjor æ.. æ fikk diagnosen adhd
Politisk korrekt diagnose?skrevet av gjest, December 02, 2005
ADHD-diagnosen får mye oppmerksomhet. Det samme kan dessverre ikke sies om funn i traumeforskningen om at mange ADHD-barn har vært utsatt for overgrep. Det er overlapping av symptomer mellom PTSD og ADHD, og mange barn med høy grad av dissosiering får ADHD-diagnose. Å ignorere overgrepsproblematikken, er et voksensamfunnets svik mot disse barna. Det kan ikke være sånn at det ikke skal være lov til å snakke om at barn utsettes for overgrep i familien, fordi foreldre er så hårsåre at de må beskyttes. Den amerikanske psykiateren og traumeforskeren Frank W. Putnam har vist at mens tre til fem prosent av alle barn oppfyller kriteriet for ADHD, gjelder det mellom 25 og 45 prosent av voldsutsatte barn. En studie har vist at av seksuelt misbrukte jenter oppfylte 28 prosent kriteriet for diagnosen. Psykolog Turid Moen fortalte i Dagbladet i oktober 2004 at behandlere kan kvie seg for å ta opp overgrep mot barn, fordi de er redde for å "ødelegge" familien, og de gir derfor heller barna ADHD-diagnose. Med dette som utgangspunkt, vil medikamentelle eller atferdsterapeutiske behandlingsstrategier for å "dressere" disse barna, bli noe ganske annet enn å få bearbeidet traumatiske opplevelser. For de barna som i skjul utsettes for overgrep, vil konsekvensen kunne bli fatal. Overgripere vil kunne få bedre vilkår enn noensinne til å forgripe seg, når behandlingen har gjort barnet lydig og føyelig. Det er grunn til frykt når det stirres blindt på det som virker på kort sikt. I St.meld. nr. 40 (2001-2002) "Om barne- og ungdomsvernet" finnes rene økonomiske argumenter for tiltak mot problematferd. Professor i samfunnspsykologi Tor-Johan Ekeland uttalte i Morgenbladet 27.05. at det er blitt politisk ukorrekt å i det hele tatt stille spørsmål ved diagnosen - selv om, som han sier, det ikke er blitt påvist noen hjerneorganisk lidelse hos barna. Han karakteriserer diagnosen som "en nokså frynsete sak, mildt sagt".
...skrevet av gjest, November 11, 2005
Spørsmål til Helsenetts fagpersoner må du stille i Helsenetts forum. Med vennlig hilsen Christian Anker
Medesinvanskerskrevet av gjest, November 10, 2005
jeg har fått en diagnose ADHD i voksen alder.Har prøvd strattera,ritalin og konserta disse typene blir jeg helt utafor og nervøs av. Så lenge det finns andre medisiner som skal ha god effekt hvorfor ikke la meg få forsøke en annet slag, f.eks. Dexedrine.
Laster Poll ...