Dine spørsmål om kreftvaksinen

Til høsten får alle jenter i 7. klasse tilbud om HPV - vaksine mot livmorhalskreft. Hva er HPV og hvordan kan en vaksine beskytte mot kreft? Nest etter brystkreft er kreft i livmorhalsen den formen som tar livet av flest kvinner mellom 15 og 44 år i Europa. Omtrent 40 kvinner i Europa dør av denne sykdommen hver eneste dag. I Norge rammes omkring 300 kvinner hvert år, og ca. 100 dør årlig på grunn av kreften.

Tegn på livmorhalskreft kan være:

• Blødninger mellom menstruasjonene
• Blodig og illeluktende utflod
• Smerter i bekkenregionen
• Blødning og/eller smerter ved samleie
• Blødning etter overgangsalderen

HPV-virus

Livmorhalskreft skyldes et virus, kalt Humant papillomavirus (hpv). Det finnes mer enn 100 ulike undertyper av dette viruset. De fleste fører til ufarlige infeksjoner som vil gå over av seg selv. Slike infeksjoner er svært vanlige, særlig blant kvinner og menn mellom 18-24 år. 50-80 prosent av befolkningen vil få en hpv- infeksjon en eller annen gang i løpet av livet.

Hvordan smittes HPV?

Omkring 30 varianter av HPV smitter ved seksuell kontakt. Vær klar over at kondom ikke gir fullstendig beskyttelse mot dette viruset, da det kan forekomme på steder som ikke blir dekket av et kondom. Den eneste måten å beskytte seg helt mot hpv-viruset er dermed å avstå fra all seksuell kontakt.

De fleste hpv-infeksjoner i underlivet forårsaker ingen symptomer, og kroppen kvitter seg med viruset i løpet av noen år. I andre tilfeller vedvarer infeksjonen. Det kan føre til celleforandringer, som igjen kan utvikle seg til livmorhalskreft. Denne utviklingen kan ta mellom 5 til 20 år.

Celleforandringer

Over 25.000 kvinner får konstatert celleforandringer i prøver fra livmorhalsen hvert år. Mange blir behandlet med konisering, som vil si at man fjerner den biten i livmorhalsen der man har registret celleforandring. Omtrent tre prosent må fjerne hele livmoren.

Celleforandringer er ikke kreft, men kan etter lang tid utvikle seg til å bli det. Oftest forsvinner celleforandringene av seg selv, men alle kvinner med slike forandringer blir tilbudt en grundig oppfølging og behandling når det er nødvendig. Hvis celleforandringene er beskjedne, er et trygt alternativ å få tatt nye prøver etter seks måneder.

Celleforandringer inndeles i tre stadier avhengig av hvor dypt i vevet forandringene går.

Ta jevnlige celleprøver

Både yngre og eldre kvinner rammes av livmorhalskreft, men omtrent halvparten av de diagnostiserte er under 45 år. Norske kvinner mellom 25 og 69, blir anbefalt å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Dette er for å finne og behandle forstadier til livmorhalskreft slik at sykdommen ikke får utviklet seg videre. Det er ikke påvist redusert risiko for livmorhalskreft ved å ta prøver oftere enn hvert 3. år.

Selve prøven går ut på at legen eller gynekologen tar en prøve av slimhinnen på livmorhalsen ved hjelp av en liten børste eller spatel. Dette er ikke vondt. Prøven blir så studert under mikroskop for å se etter tegn på celleforandringer.

Vaksinen

Nå er det kommet to vaksiner (Cervarix og Gardasil) som kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Begge er godkjent for salg i Norge.

Vaksinene er et stort framskritt i kampen mot livmorhalskreft. Det er anslått at hele to av tre dødsfall verden over på grunn av denne typen kreft kan forhindres ved utbredt vaksinasjon. Det vil også redusere behovet for medisinsk behandling, celleprøver og andre inngrep som normalt følger etter unormale cellefunn.

Hvis man har blitt smittet av HPV, lager ikke alltid immunforsvaret antistoffer. Grunnen er at HPV forårsaker en lokal infeksjon i underlivet og i stor grad unngår kroppens immunceller. Kun 50- 60 prosent av kvinner som blir smittet utvikler antistoffer etter en naturlig infeksjon, og nivået av antistoffene er lavt. Kvinnene kan derfor bli smittet på nytt. Antistoffene som kroppen produserer når man blir vaksinert gir derimot god beskyttelse.

Unge menneskers immunsystem responderer spesielt bra på vaksiner. I USA er vaksinene derfor godkjent for bruk hos jenter/kvinner mellom 9 og 26 år.

Gir ikke 100 prosent beskyttelse

HPV-vaksinen er kun forebyggende og kan ikke behandle celleforandringer eller livmorhalskreft. Det finnes ingen behandling mot selve hpv-infeksjonen.

Vaksinen gir heller ikke 100 prosent beskyttelse mot livmorhalskreft. På nåværende tidspunkt beskytter den mot hpv-typene som til sammen står for ca. 70 prosent av alle tilfeller med livmorhalskreft. Videre forebygger den mer enn 70 prosent av alle alvorlige celleforandringer. Den ene vaksinen (Gardasil) gir i tillegg beskyttelse mot hpv-varianter som forårsaker omtrent 90 prosent av tilfellene med kjønnsvorter.

Ettersom vaksinen ikke fjerner all risiko for celleforandring eller kreft, er det viktig at kvinner fortsetter å ta jevnlige celleprøver.

Inngår i barnevaksinasjonsprogrammet

Vaksinen er godkjent for barn og ungdom fra 9 til 15 år, samt voksne kvinner i alderen 16-26 år.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2009 foreslått at alle 12-årige jenter skal få anledning til å bli vaksinert. Fra høsten av vil derfor vaksinen inngå i barnevaksinasjonsprogrammet på 7. klassetrinnet.

Jenter mellom 13-16 år blir ikke tilgodesett selv om de ville hatt full nytte av vaksinen. Det samme gjelder kvinner opp til 26 års alder. Det er ikke bortkastet å vaksinere seg selv om man har debutert seksuelt.

Er vaksinen trygg?

Det er ikke er risikoen for uventete bivirkninger man frykter, men at vaksinen eventuelt gir svakere beskyttelse mot livmorhalskreft enn det man forventer. Det er vanskelig å tenke seg at vaksinen skal kunne medføre noen ulempe for dem som blir vaksinert.

Interessert? Kontakt legen din

Dersom du ønsker å vaksinere deg eller barnet ditt, kan du ta kontakt med fastlegen din for å få utskrevet en resept. Skal du ta vaksinen bør du være frisk og ikke ha en alvorlig infeksjon i kroppen.

Meld fra til vaksinasjonsregisteret

Studier viser at vaksinens beskyttelse varer i opp mot seks år. Om man trenger en ny dose etter disse årene, er foreløpig ikke avklart.

Skal du ta vaksinen bør du melde fra til det nasjonale vaksinasjonsregister (SYSVAK). Det er også anbefalt at man gir samtykke til Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet om at de kan følge opp den videre effekten av vaksinen.

Kilder:
1. K.A. Trosterud, Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon
2. Folkehelseinstituttet
3. Livmorhalsekreft.com
4. Kreftforeningen

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode
Vennligst skriv Sikkerhetskode
Spørsmål og svar
  • 2012-10-20 / 08:26
  • 2012-10-19 / 21:43
  • 2012-10-19 / 11:04
  • 2012-10-19 / 10:24
  • 2012-10-19 / 08:44
  • 2012-10-18 / 15:47

Si oss din mening

x
Takk for at du tar deg tid til å si din mening. Vi setter pris på å lese dine synspunkter.
Captcha plugin 2+ for Joomla from Outsource Online  
 

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre vår hjemmeside og din opplevelse når du bruker den. For a finne ut mer om cookies som vi bruker og hvordan du sletter dem, se vare retningslinjer for personvern..

Jeg aksepterer cookies fra dette nettstedet.