Hva er stivkrampe?
Stivkrampe skyldes giftstoffer produsert av bakterien Clostridium tetani. Bakteriene finnes utbredt i naturen (øvre del av jordsmonnet) og kommer inn i kroppen gjennom forurensning av sår. Særlig stikk- og bittsår medfører risiko, fordi slike sår er vanskelige å rense. Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut kan variere fra noen dager til flere måneder. Bakteriegiften angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. I Norge meldes årlig 1-4 stivkrampetilfelle, oftest hos uvaksinerte personer. Det er stor risiko (ca 50%) for å dø hvis man får sykdommen.
Vaksine mot stivkrampe
Stivkrampevaksine har vært tilgjengelig her i landet fra ca. 1945 og ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1952.
Det finnes ren stivkrampevaksine, kombinasjonsvaksine mot difteri og stivkrampe (DT) og kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP).
Grunnvaksinasjon består av 3 doser og gis vanligvis i spedbarnsalder. Etter grunnvaksinasjon er så godt som 100% av de vaksinerte beskyttet i 10 års tid. Ved grunnvaksinasjon i voksen alder vil to vaksinedoser med minst fire ukers intervall gi beskyttelse i minst ett år.
Personer som er grunnvaksinert for lenge siden, vil på ny bli beskyttet etter en enkelt vaksinedose selv om det er gått både 30 og 40 år siden forrige vaksinedose.
Vanligste bivirkning til vaksinen er lokalreaksjon i form av rødhet, hevelse og ømhet på stikkstedet. Generelle bivirkninger som hodepine, søvnighet, sykdomsfølelse eller feber forekommer, men er ikke vanlig. I sjeldne tilfelle forekommer byll (steril abscess) som begynner etter uker/måneder og kan vare meget lenge, men vanligvis ikke krever noen behandling.
Se også:
Basisvaksiner ved reise og obligatoriske vaksiner i barneårene
