Hva er meslinger?
Meslinger skyldes virus og var vår alvorligste barnesykdom. Den smitter ved luftsmitte og kontakt. Sykdommen begynner 13-15 dager etter smitte. Den begynner med forkjølelse, øyekatarr med lysskyhet, ofte gjøende hoste og litt feber. Etter noen dager får barnet høyere feber og utslett. Utslettet begynner i ansiktet og på halsen og brer seg til kropp, armer og ben. Omkring 10 % får lungebetennelse, ørebetennelse eller bronkitt. Hjernebetennelse forekommer hos én av 1000 - 5 000, og kan fører ofte til varig hjerneskade. Dødsfall skyldes oftest lungebetennelse eller hjernebetennelse.
Luftveissymptomer er som oftest det mest plagsomme ved meslinger.
Før vaksinen ble tatt i bruk, var det meslinge-epidemier omtrent hvert tredje år. Så å si alle gjennomgikk meslinger i løpet av barnealderen. Den siste landsomfattende epidemien begynte vinteren 1980 - 81. Meslingehjernebetennelse har ikke vært rapportert i Norge siden 1982. Det siste registrerte dødsfall av meslinger her i landet var i 1985. Årlig meldes det nå under 100 tilfelle av meslinger i Norge, men fremdeles dør minst 1 million barn i verden av meslinger hvert år.
Vaksine mot meslinger
Meslingvaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1969. Vaksinen består av levende svekket meslingvirus. Grunnvaksinering med én vaksinedose gir ca. 95% beskyttelse. Beskyttelsen varer sannsynligvis livet ut. Likevel anbefales to doser, først og fremst for å beskytte de siste 5%.
Vanligvis gis vaksinen ved 15-månedersalder og ved 13-årsalder. Ved økt smitterisiko kan vaksinen gis fra 9-månedersalder. Fordi ikke alle barn blir beskyttet av vaksinen i så tidlig alder, anbefales i slike tilfelle en ny dose ved 15-måneders alder.
Ren meslingvaksine finnes, men vaksinen gis oftest som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.
Vaksinen skal vanligvis ikke gis
- til personer som er allergiske mot innholdsstoffer i vaksinen
- til personer med medfødt eller ervervet nedsatt infeksjonsforsvar
- til gravide
- ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38° C
Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre måneder kan hindre virkningen av vaksinen.
Bivirkninger i form av kortvarige smerter, hevelse og rødhet på stikkstedet er ikke uvanlig. Lette tilfelle av meslinglignende sykdom med feber og utslett kan opptre 5 - 12 dager etter vaksinasjon. Selv om sykdomsbildet kan være svært likt meslinger, er det ingen risiko for smitte til andre. I forbindelse med meslingelignende vaksinesykdom hos småbarn forekommer i sjeldne tilfeller feberkramper. De er ikke annerledes enn feberkramper som skyldes feber av annen årsak.
Se også:
De sykdommene vi rutinemessig vaksinerer mot
