Hva er tuberkulose?
Tuberkulose hos mennesker skyldes infeksjon med en bakterie (Mycobacterium tuberculosis eller Mycobacterium bovis). Den vanlige smittemåten er dråpesmitte fra en person som hoster opp bakterier. Sykdommen angriper oftest lungene, men kan gi infeksjon i andre organsystemer som hjernehinner, lymfeknuter, tarmkanal, knokler, ledd og nyrer. Tuberkulose er stadig en aktuell sykdom med noen hundre nye tilfelle årlig her i landet. I verdensmålestokk er tuberkulose stadig et stort problem.
Vaksine mot tuberkulose
Vaksinen består av levende svekkede bakterier (Bacille Calmette Guérin = BCG).
Før vaksinering gjøres tuberkulin-test (Pirquet prøve eller Mantoux prøve), der en liten mengde tuberkulin føres inn i huden ved et risp eller stikk. De som har vært smittet og de fleste som er vaksinert, får en rød hevelse i huden der tuberkulin er satt (er tuberkulin positive). Det betyr at de har immunitet mot tuberkulose og derfor ikke skal vaksineres. De som får et BCG-arr etter vaksinasjon som er over 5 mm trenger ingen revaksinering, uavhengig av hva Pirquet-testen viser.
Vaksinen gis vanligvis i ungdomsskolealder. I de tilfelle familien har tilknytning til land hvor tuberkulose er vanlig, vaksineres spedbarn kort tid etter fødselen. Ved smitterisiko i miljøet vaksineres de uvaksinerte som er tuberkulin negative.
Vaksinasjon her i landet gir ca. 80 % beskyttelse mot tuberkulose. Beskyttelsen inntrer 1-3 måneder etter vaksinasjon og er langvarig.
Vaksinen skal ikke gis ved
- immunsuppressiv behandling (kortikosteroider, cytostatika, stråleterapi)
- sykdom som påvirker immunapparatet, inkludert Hiv-positive personer
- positiv tuberkulinreaksjon eller tydelig arr etter tidligere vaksinasjon
- akutt sykdom med påvirket allmenntilstand
- akutte infeksjonssykdommer
- større utbrudd av eksem og annen hudsykdom
- graviditet hvis utsettelse er forsvarlig av hensyn til smitterisiko
- behandling med medikamenter som kan hemme veksten av BCG
Bivirkninger
En reaksjon på stikkstedet kommer 10-14 dager etter vaksinasjon. Den begynner som en rød hevelse, øker i størrelse og kan bli et sår som væsker i flere uker. Samtidig kommer noen kuler i armhulen (hovne lymfeknuter). Vanligvis går reaksjonen tilbake i løpet av 2-3 måneder og etterlater et arr.
Det er ikke noe skarpt skille mellom normal reaksjon på vaksinen og reaksjon som er kraftigere eller mer langvarig enn forventet. Bare en meget sjelden gang kommer et større sår på stikkstedet eller betennelse i en lymfeknute i nærheten. Selv om slike reaksjoner kan være ubehagelige, er de ufarlige og vil tilhele under behandling. Andre komplikasjoner er meget sjelden.
Se også:
De sykdommene vi rutinemessig vaksinerer mot
