Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet.
Sykdommen overføres av mygg.
De fire malariaparasittene som kan gi sykdom hos menneske
heter Plasmodium vivax, Plasmodium falciparum, Plasmodium malariae,
Plasmodium ovale. Bare Plasmodium fai iparum er livsfarlig. De
andre typene kan være vanskelige å bli kvitt.
Vanligvis forekommer ikke malaria i høyder over 1800 m o h. Risikoen for den farlige malariaen er liten i Asia og Sør -Amerika.
Malariasituasjonen i verden har forverret seg de siste årene.
Myggen som overfører malariaparasitten er blitt tiltagende
motstandsdyktig mot insektsgifter, og parasitten er blitt tiltagende
motstandsdyktig mot malariamidler. Men også i tropiske
strøk er det store områder som er helt eller nesten
fri for malaria.
HVILKE SYMPTOMER GIR MALARIA?
Den ondartede malariatypen (falciparum) kan starte med vedvarende
feber sammen med uspesifikke symptomer som brekninger, slapphet,
tretthet, hodepine etc, som ikke umiddelbart gir mistanke om
malaria. Etter noen dager inntrer i typiske tilfeller det første
av de periodiske feberanfallene som er karakteristiske for malaria,
dvs en hurtig temperaturstigning opp mot 41 grader med samtidige
voldsomme frostrier, og med kjølig hud. Temperaturen holder
seg høy i noen timer med tørr og varm hud med hodepine,
tørste og ofte kvalme. Anfallet avsluttes med et raskt
temperaturfall hvor man bader i svette. Hele anfallet tar 6-8
timer ved mild malaria og opptil flere døgn ved ondartet
malaria. Da malaria i starten kan ligne flere andre sykdommer
(f.eks influensa) er det viktig
alltid uoppfordret å fortelle legen at man har vært
i malariaområde.
HVORDAN FOREBYGGER MAN MALARIA?
Det finnes ingen vaksine mot malaria, er det viktig å huske malariamedisin. Viktigste beskyttende tiltak er å redusere antall myggstikk mest mulig myggstikkbeskyttelse.
Hovedhensikten med malariamedisin er å hindre dødsfall
av malaria. Malariamedisin vil redusere risikoen for å
få sykdommen, samt gjøre sykdommen mindre alvorlig.
Det er i årenes løp utviklet en rekke medikamenter som kan forebygge malaria. Malariaparasittene (vesentlig P. falciparum) utvikler imidlertid resistens mot medikamentene. Dette representerer et betydelig og økende problem både for forebygging og behandling. Ingen av medikamentene gir fullstendig beskyttelse mot malaria. Men alle malariamedikamentene forsinker utviklingen av alvorlig sykdom, slik at man far tid til å komme til behandling. Alle virksomme legemidler kan også gi bivirkninger. Hvilket malariamedikament som velges, må vurderes på grunnlag av geografisk område, årstid, reisens art og reisens varighet. I tillegg kommer individuelle faktorer hos den reisende som allergier, eksisterende sykdom etc.
Malariatablettene hindrer malariaparasitten, som overføres
med mygg, i å formere seg i kroppen.
Malariaforebygging er individuell, basert på hvor, hvorlenge, om man bruker andre medikamenter og sykdommer og graviditet. Det er viktig å følge det opplegget en selv har fått, selv om andre reisende til samme sted har fått andre opplegg for malariaprofylakse. Antimalariamiddel må tas regelmessig og lenge nok. De fleste regimer startes én uke før innreise og avsluttes 4 uker etter utreise fra malariaområdet.
Også ammende barn skal ha malariaprofylakse.
Gravide anbefales
ikke å reise til malariaområder. Hvis det allikevel
er nødvendig å reise, er det viktig å ta malariamedisin
som kan brukes av gravide.
Sykdommer der vanlige malariatabletter ikke bør tas (kontraindikasjoner):
Psoriasis kan i enkelte tilfelle forverres av malariatabletter (Klorokin) og man benytter derfor andre medikamenter. Snakk med din lege.
Malariamedikamenter skal ikke brukes ved
- overfølsomhet for det/de aktuelle medikament
- manglende evne til å ta medikamentet regelmessig etter
forskriftene
NÅR SKAL MALARIATABLETTENE TAS?
Første dose tas i uken før avreise til malariaområdet.
Det er viktig å ta tablettene også etter at man kommet
hjem. Disse må tas 4 uker etter utreise fra malariaområdet.
Eventuell kvalme eller fordøyelsesbesvær kan reduseres
ved å ta tablettene til maten. Til barn kan tablettene
knuses og gis med syltetøy, sjokoladepålegg e.l.
Klorokin finnes som mikstur.
De fleste tilfelle av feber i tropene er ikke malaria. Oppsøk helsetjenesten der du er for å få diagnose og behandling hvis du får febersykdom under reisen.
Malariamedikamenter skal alltid brukes ved opphold i område
med malaria. Mulige unntak er svært korte opphold ( 1-2
døgn.)
AKTUELLE MALARIAMEDISINER
Malarone: Forebygging mot Plasmodium falciparum-malaria,
og behandling av akutt, ukomplisert malaria forårsaket
av Plasmodium falciparum. Siden Malarone er effektiv mot både
legemiddelfølsomme og legemiddelresistente stammer av
P. falciparum, anbefales preparatet spesielt som profylakse og
behandling av P. falciparum-malaria hvor det forekommer resistens
(motstandsdyktighet) overfor andre antimalariamidler.
Brukes ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Klorokin har vært brukt til behandling og forebyggelse av malaria i ca. 50 år. Fra mange områder rapporteres det nå om varierende forekomst av klorokinresistent malaria, men klorokin er fremdeles basispreparatet i store deler av verden, enten alene eller i kombinasjon med annet preparat.
Klorokin er registrert i Norge som tabletter som inneholder
250 mg klorokinfosfat (150 mg klorokinbase) og doseres ukentlig.
Proguanil er registrert i Norge
under navnet Paludrine . Det doseres daglig og kombineres vanligvis
med klorokin.
Doxcyklin har effekt som forebyggende antimalariamiddel i helt spesielle tilfeller, og kan gi alvorlige bivirkninger. Medikamentet gjør huden svært lysømfintlig og solbading anbefales ikke. Doseringen er som ved infeksjoner. Preparatet skal tas under opphold i malariaområdet, samt 4 uker videre etter utreise.
Pyrimethamine (Daraprim)
anbefales ikke lenger som malariaprofylakse p.g.a meget utbredt
resistens mot preparatet. Det er ikke registrert i Norge.
Sulfadoxin-Pyrimethamin (Fansidar)
var et meget godt alternativ da det kom på markedet.
Både p.g.a. forekomst av alvorlige bivirkninger til sulfakomponenten
og p.g.a.
medikamentresistens anbefales dette preparatet ikke lenger til
profylakse. Preparatet kan
være aktuelt til behandling. Det er ikke registrert i Norge.
Mefloquin (Lariam) doseres
ukentlig og gir ikke spesielt høy forekomst av bivirkninger,
men noen av bivirkningene er alvorlige (depresjoner, svimmelhet
som kan virke inn på koordinasjonsevnen og oppfatning av
tid og rom). Mefloquin skal helst ikke brukes av gravide, i hvert
fall ikke i første trimester, p.g.a. manglende erfaring
med bruk i denne gruppen. Det samme gjelder for barn under 2
år (15 kg). Det har foreløpig vært anbefalt
til bruk i opptil ett år. Preparatet kan være aktuelt
til behandling hvis annet medikament brukes som profylakse. Det
er økende forekomst av resistens mot mefloquin, spesielt
i Sørøst-Asia.
HVOR FARLIG ER MALARIA?
Den ondartede formen for malaria (falciparum) er livsfarlig dersom ikke riktig behandling blir startet i tide. De øvrige former for malaria kan man gå med i årevis hvis man ikke får behandling. Husk alltid uten oppfordring å fortelle hvor du har vært hvis du får feber etter opphold i malariaområde. Feber etter opphold i malariaområde er malaria inntil det motsatte er bevist. Etter behandling i tide blir man stort sett frisk uten mén.
