Rabies- hundegalskap
Hva er rabies?
Rabies er en virusinfeksjon hos pattedyr. Den kan overføres til menneske på flere måter, men oftest skjer det ved bitt av en smitteførende hund. Smitte ved at virusholdig spytt kommer på slimhinner forekommer i sjeldne tilfelle. Virus kan ikke overføres gjennom hel hud.
Fra smitte til sykdommen bryter ut tar det vanligvis 2 - 8 uker, men ved stor smittedose kan det gå fortere, og i sjeldne tilfelle kan det ta år. Hvis ikke virus straks vaskes ut av såret og behandling settes i gang, vil virus formere seg og følge nervene til hjerne og ryggmarg og føre til hjernebetennelse. Sykdommen begynner med smerter eller ubehag rundt stikkstedet, feber, hodepine og sykdomsfølelse. Deretter følger uro og angstanfall, krampeanfall og ofte perioder med voldsom oppførsel. Mellom anfallene er pasienten klar og orientert. Hvis pasienten ikke dør under krampeanfallene, utvikles etterhvert koma og lammelser. Sykdommen varer sjelden mer enn 4-5 dager og er alltid dødelig.
Rabies forekommer i de fleste land i verden. De nordiske land (unntatt Svalbard), de britiske øyer, den iberiske halvøy, enkelte andre øyer, Australia, New Zealand og Antarktis er for tiden rabiesfrie. Alle pattedyr er mer eller mindre mottakelige for sykdommen. Hunden er viktigste smittekilde for mennesker. Smitte fra andre husdyr (katt, ku) forekommer også. Dokumentert effektiv vaksinasjon mot rabies kreves når dyr tas inn i landet.
Hvordan beskytter man seg mot rabies?
Det viktigste er å unngå smitte. Unngå kontakt med fremmede dyr i utlandet. Hvis du får bitt, slikk eller klor av et dyr som kan mistenkes for å ha rabies, må såret straks vaskes grundig med vann og såpe. Søk straks lege for å få vurdert om vaksine og evt. immunglobulin er nødvendig.
Vaksine mot rabies
Vaksinen består av drept rabiesvirus. Samme vaksine brukes forebyggende og som behandling etter smitte. Vaksinen skal settes i skuldermuskelen. Forebyggende vaksinasjon anbefales for
- laboratoriepersonell som forventes å håndtere prøvematerieale fra dyr eller mennesker som kan ha rabies
- personer som i sitt arbeid har hyppig/langvarig/nær kontakt med importerte dyr
- personell i utlandet (og på Svalbard) som i sin arbeidssituasjon har økt risiko (veterinærer, zoologer, fangstmenn)
- personer som bor eller reiser i rabiesendemiske områder i avsidesliggende strøk hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig. Fordi barn kan tenkes å få kontakt med smitteførende dyr uten at foreldrene får vite det, kan det være aktuelt å vaksinere barn før langtidsopphold i strøk med rabies.
- helsepersonell som kommer i nær kontakt med rabiespasienter
Vaksinasjon består av 3 doser i løpet av 1 måned (dag 0, 7 og 28-30). En påfyllsdose gis etter 1-3 år hvis beskyttelse fortsatt trengs. Forebyggende vaksinasjon gir delvis beskyttelse mot sykdom og må alltid følges opp med tilleggsdoser etter mulig rabiessmitte.
Vaksine som behandling etter smitte påbegynnes så fort som mulig, helst umiddelbart.
Tidligere uvaksinerte skal vanligvis ha 5 doser fordelt over 1 måned. Rabies immunglobulin settes samtidig med første vaksinedose.
Tidligere vaksinerte skal ha 1 dose på dag 0 og 3 ( i alt 2 doser). De skal ikke ha immunglobulin.
Korrekt utført vaksinasjon etter smitte gir full beskyttelse mot sykdommen.
Se også:
