Skogflåttbåren hjernebetennelse- skogflåttencefalitt
Hva er skogflåttencefalitt?
Skogflåttencefalitt skyldes et virus som har skogflåtten Ixodes ricinus som viktigste reservoar. Mennesker og andre varmblodige vertsdyr smittes ved bitt av infisert skogflått.
Smitteoverføring foregår i mildt vær, vesentlig fra mai til september. Fra smittetidspunktet tar det fra få dager til flere uker før sykdommen bryter ut. De fleste infeksjonene forløper uten tegn på sykdom. Typisk sykdomsforløp har høy og langvarig feber, sterke hodesmerter, uvelhet, brekninger, nakkestivhet, muskelsmerter og påvirket allmenntilstand. Noen av de syke får lammelser. De fleste blir helt friske til slutt, mens noen får nevrologiske følgetilstander og ca 1 % av de syke dør.
Sykdommen forekommer særlig i dalområder med tett vekslende vegetasjon med kratt og frodig underskog. Den er endemisk i områder av Sentral- og Øst-Europa (Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia). Noe mildere former finnes i Baltikum, på Ålandsøyene og langs den svenske Østersjøkysten (bl.a. utbredt i deler av Stockholms skjærgård). Skogsarbeidere og landbruksarbeidere i endemiske områder er mest utsatt for smitte. Sykdommen er sjelden hos barn under 3 år.
I Norge har det vært rapportert ett eneste tilfelle av sykdommen, så det har ingen hensikt å vaksineres for å være i Norge.
Skogflåttencefalitt kalles også Tick Born Encephalitis (TBE) eller Frühsommer-Meningo-Enzephalitis (FSME). Den forårsakes av virus Virus er nær beslektet med "Russian Spring and Summer Encephalitis" (RSSE) eller "Eastern subtype" av TBE-virus, som kan gi alvorligere sykdom.
Skogflått kan også overføre borreliainfeksjon (en bakterie, ikke virus). Vaksinen beskytter ikke mot denne bakteriesykdommen.
Vaksine mot skogflåttencefalitt
består av drepte virus og er dyrket i kyllingfosterceller. Vaksinen anbefales for personer som skal være mye ute i terrenget i skogområder i de land der smitten forekommer (f.eks. aktuell for orienteringsløpere, skogsarbeidere, personer som skal gå fottur eller ligge i telt o.s.v.). Risikoen for smitte kan variere betydelig innenfor små områder. Om mulig bør man undersøke med lokale kontakter om vaksinasjon er nødvendig.
Vaksinen skal ikke gis ved
- kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
- alder under 3 år fordi små barn sjelden får sykdommen, men får mye bivirkninger av vaksinen
- akutt sykdom med feber over 38 °C
Det anbefales å starte vaksinasjon i god tid før sykdomssesongen. Vaksinen injiseres med sprøyte i skuldermuskel. De to første dosene gis med 1 - 3 måneders intervall, og gir beskyttelse det året. Ved tidsnød kan intervallet mellom 1. og 2. dose reduseres til 14 dager. Tredje dose gis etter 9 - 12 måneder. Ny dose etter 3 år hvis det fortsatt er behov for beskyttelse.
En enkelt dose gir ikke beskyttelse. Beskyttelsen er 90% etter 2 doser og nær 100% etter 3 doser.
Første vaksine bør derfor gis senest 14 dager før avreise, helst 1 måned før og gir da 90% beskyttelse, og ideelt minst 9 måneder før for nær 100% beskyttelse (3 doser).
Vaksinen gir delvis beskyttelse mot RSSE.
Bivirkninger
lokalreaksjoner med hevelse og rødhet på stikkstedet og evt. lymfeknutesvulst forekommer. Kortvarig feber forekommer, mest hos barn og mest etter 1. dose.
Mer om Flått og flåttbitt
