Influensa er kjent i Norge. Influensaen er i Norge i vintersesongen, ikke i sommersesongen, Influensaviruset er i aktivitet der det er vintersesong, og alle land har vintersesong en gang i året. Reisende som reiser til steder i verden det er vintersesong lokalt, kan risikere å bli smittet under en influensaepidemi der.
Det finnes tre typer influensavirus: A, B og C. Type A og
B er opphav til større eller mindre epidemier i vårt
land hver eneste vinter, som regel i perioden november til februar.
Et spesielt trekk ved influensavirus er at det stadig forandrer
seg. Omfanget av vinterens epidemi vil avhenge av hvor stor del
av befolkningen som har beskyttende immunitet mot virus, og det
avhenger av hvor mye virus har forandret seg siden siste sesong.
Etter større endringer vil svært få ha beskyttelse
mot sykdommen. I slike år opptrer pandemier, der millioner
kan bli syke over hele verden (spanskesyken i 1918, asiasyken
i 1957, hong kong-syken i 1968)
Typisk sykdom består av akutt innsettende feber med
allmennsymptomer som muskelsmerter og hodepine. Ofte opptrer
også luftveissymptomer eller symptomer fra magetarmkanalen.
Det finnes ingen behandling og det er vanskelig å unngå
sykdommen. I de aller fleste tilfellene går sykdommen over
av seg selv. For personer med visse grunnsykdommer (særlig
hjerte- eller lungesykdommer med nedsatt lungekapasitet) og for
eldre over 65 - 70 år
kan influensa være en alvorlig sykdom, som i enkelte år
kan være årsak til en betydelig overdødlighet.
Dødsårsaken er oftest ettersykdom med bakteriell
lungebetennelse.
Vaksine mot influensa
Vaksinen består av inaktivert (drept) virus, vanligvis
av tre typer (to A-stammer og en B-stamme).
Den står i en særstilling blant vaksiner fordi den
må tilpasses endringene hos virus og derfor forandres fra
år til år. Vaksinen gir beskyttelse mot influensa
hos 60 - 70% av de vaksinerte.
Vaksinen beskytter i større grad mot alvorlig sykdom og
død enn mot lettere sykdom.
Influensavaksine skal først og fremst gis til personer
som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de smittes
av influensa:
- voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet
- voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum (mindre blod pumpes ut fra hjertet) eller pulmonal hypertensjon (høyt blodtrykk i lungene)
- voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsmotstand
- beboere på alders- og sykehjem
- andre personer over 65 år
- helsepersonell som skal ta hånd om pasienter i risikogruppene
kan være aktuelt for å redusere smittefaren for risikogruppene
Vaksinasjon består av én dose til voksne, og
vanligvis 2 doser med I måneds intervall til barn under
skolealder. Anbefalingene kan variere fra preparat til preparat.
Full effekt av vaksinasjonen oppnåes som regel etter
ca 2 uker. Beskyttelsen holder seg gjennom influensasesongen.
Bivirkninger forekommer i form av rødhet og hevelse på innstikksstedet eller allmennsymptomer med feber, muskelsmerter og generell uvelfølelse. Allergiske reaksjoner er meget Sjelden. Vaksinen skal ikke gis til personer som har hatt alvorlige straksallergiske reaksjoner på egg, eller har alvorlig allergi mot formalin eller andre innholdsstoffer i vaksinen, eller som har akutt sykdom med feber over 38 'C.
Mer informasjon om influensa
