• Etter min mening har barnebarnet mitt alvorlige søvnproblemer. Og det tror jeg går utover skoleprestasjonene hans!

Ellen så på meg med et blikk som forlangte løsninger. Hun var en bestemt dame i begynnelsen av 60-årene som hadde førtidspensjonert seg fra en jobb i skoleverket. Sønnen til yngstedatteren hennes hadde store vansker med å komme seg opp om morgenen. Moren hadde klaget over at han var helt umulig å få ut av sengen, men han var gjerne var oppe til to-tre om natten. Ellen hadde forsøkt å involvere seg.

  • Fredrik er bare 15 år, vi har prøvd en rekke metoder som blir anbefalt for søvnløshet; blant annet trener han regelmessig, men ikke før leggetid, han får ikke lov til å se TV eller spille dataspill sent på kvelden og ingen ettermiddagslur når han kommer hjem fra skolen. Men det virker som ingenting av dette ikke hjelper, han våkner til liv utpå kvelden etter å ha gått som en søvngjenger hele dagen! Det hender jo at jeg tar en Imovane når jeg ikke får sove, men det synes jeg han er for ung til å begynne med.
  • Det har du rett i. Sovemedisiner er noe man verken bør ta over lang tid eller bruke i ung alder. De gjør innsovningen lettere, men virker ikke inn på døgnrytmen. Etter hvert svekker de også kvaliteten på søvnen.

Hun var som vanlig godt forberedt og ville forhøre seg om behandlingsalternativer hun hadde hørt om.

  • Jeg har lest litt om lysbehandling og noe som heter melatonin som virker å være til hjelp i tilfeller som dette med Fredrik. Hva vet du om dette?
  • Melatonin er kroppens eget søvnhormon.

Ellen bekreftet med et kort nikk. Jeg forklarte henne siden guttens søvnvansker hadde pågått over lang tid var det viktig å undersøke hva de skyldtes.

  • Det høres ut som om barnebarnet ditt kan lide av en døgnrytmeforstyrrelse som kalles forsinket døgnfasesyndrom.

Hun så interessert på meg.

  • Rundt en av fem hundre i befolkningen har dette, men blant unge mennesker er tilstanden vanligere. En undersøkelse viste nylig at så mange som en av femten ungdommer kan ha dette søvnproblemet. Strever han med å opprettholde søvnen når han først har sovnet?

Ellen avkreftet dette med en ettertenksom mine.

  • Nei, han sover i grunnen som en stein og må hales ut av sengen hver morgen.
  • Ved forsinket søvnfasesyndrom er den vanlige 24-timers søvn- og våkenhetsrytmen stabil, men den kommer senere på døgnet enn det som er ønskelig. Innsovning skjer ikke før i de sene nattetimer, som hos Jan-Fredrik, og det er tøft å stå opp om morgenen når man skal på skolen. Hvis en med denne diagnosen derimot får sove ut, er personen uthvilt.
  • Ok, så det er en slags forsinkelse av den biologiske klokken. Men hva det kommer av? Og hvordan kommer lys og melatonin inn i bildet?
  • Døgnrytmen vår styres av flere faktorer. Den viktigste er lys.

Ellen lyttet oppmerksomt.

  • Melatonin er et hormon som produseres i hjernen og skilles ut av en struktur som kalles for epifysen. Den blir påvirket av lysfølsomme celler i øyet. Når det er mørkt, sender de signaler til den delen av hjernen som styrer døgnrytmen vår. Derfra blir melatonin utskilt hvilket fører til at blodtrykket synker og kroppstemperaturen avtar, noe som gjør oss søvnige.
  • Så...

Hun grublet litt før hun fortsatte.

  • ... økt melatonin gjør oss søvnige, og det hele blir kontrollert av lys?
  • Ja, i et nøtteskall. Det er disse prinsippene behandlingen med både lysterapi og melatonin bygger på. Ved lysterapi bruker vi spesielle lamper med høy intensitet, opp til 10 000 lux, noe som tilsvarer lysstyrken solen har rundt soloppgang. Lyset hemmer utskillelsen av melatonin.  Det gjør det lettere å holde seg våken og døgnrytmen blir fremskyndet. Samme kveld vil utskillelsen av melatonin og det tilhørende kroppstemperatur- og blodtrykksfallet oppstå tidligere. Dermed blir det lettere å sovne. Man framskynder døgnrytmen ved å sitte foran lampen i mellom 30 og 60 minutter rett etter normal oppvåkning, litt tidligere hver dag.
  • Men alle behandlinger har bivirkninger, er det ikke slik?

Hun så spørrende på meg.

  • Det er svært få bivirkninger knyttet til lysterapi utover svie i øynene og hodepine. Hos de som er disponert for maniske sinnslidelser, hender det at denne typen behandling kan utløse mani. Foruten ved forsinket søvnfasesyndrom blir lysterapi også brukt mot vinterdepresjoner, skiftarbeid og forstyrret døgnrytme ved flyreiser der man passerer mange tidssoner, såkalt jet-lag.
  • Ja, det høres jo i og for seg logisk ut..
  • Melatonin kan brukes enten i tillegg til lysbehandlingen eller alene. Dette hormonet er, som du har forstått, kroppens søvnhormon og gis naturlig nok på kvelden, inntil 4-5 timer før man legger seg. Det økte konsentrasjonen av melatonin i kroppen fremskynder døgnrytmen og kan virke søvndyssende. Hvis det brukes sammen med lysterapi, er det vanlig å gi lysterapien 12 timer før melatonin. Behandlingen med melatonin og lys er godt dokumentert og resultatene er bra.
  • Alt dette høres veldig lovende ut! Synes du jeg burde gå til anskaffelse av melatonintabletter og en lyslampe? Forhåpentligvis vil det gå bedre for ham på skolen også.
  • Det er viktig å sove godt for å konsentrere seg og prestere på skolen. Før du går til innkjøp av en slik lampe, som kan være ganske dyr, anbefaler jeg å få utelukket andre årsaker til guttens søvnproblemer. En god start er at han fyller ut en søvndagbok i et par uker. Den tar han deretter med seg til fastlegen sin for en vurdering av om lysterapi og melatonin kan være til hjelp. I Norge er det reseptbelagt legemiddel som selges under navnet Circadin.
  • Hvis han setter i gang med behandlingen, og den viser seg å virke, må Fredrik holde på med den resten av livet for å unngå tilbakefall?
  • Etter å ha oppnådd den ønskede døgnrytmen med lys- og melatoninbehandling, kan han trappe ned og så avslutte. Mange klarer å holde den ”nye” døgnrytmen sin, men det hender at man har behov for vedlikeholdsbehandling et par ganger i uken.

Jeg forklarte avslutningsvis at forsinket søvnfasesyndrom ofte avtar med økende alder. Denne døgnrytmeforstyrrelsen er som nevnt ganske vanlig hos unge. Det omvendte er ofte tilfellet hos de eldre, som både sovner og står opp tidligere. Dette skyldes blant annet at produksjon av melatonin avtar med årene. De kan derfor også ha nytte av et tilskudd med søvnhormonet. For mange er det en bedre og mer naturlig løsning enn vanedannende sovemidler.