Rastløse bein er en utbredt tilstand. Her får du en oversikt over det man vet om denne vanlige plagen. Syndromet rastløse bein (restless legs) karakteriseres ved et sterkt ubehag i leggene. De kriblende følelsene forsvinner først når man beveger beina. Symptomene oppstår eller forverres som regel ved hvile, altså oftest om kvelden og natten.

I Norge har ca 10 prosent av befolkningen rastløse bein. Blant dem har 80 prosent periodiske bevegelser (periodic limb movement er en egen tilstand som kan forekomme sammen med restless legs) om natten og 94 prosent lider av søvnvansker. Noen pasienter har også rapportert symptomer i armene.

Det er flest kvinner som har rastløse bein. Elleve prosent hos kvinner er plaget av dette, og seks prosent hos menn.

Én av tre pasienter med rastløse bein får dette før de fyller 20 år. Forekomsten øker med alderen og plagene er vanligvis kroniske.

Kjennetegn

Dette er kriteriene for å stille diagnosen rastløse bein:

Obligatoriske kriterier
- Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis som følge av ubehag i leggene
- Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet
- Plagene opphører helt eller delvis ved bevegelse av beina
- Ubehaget forverres om kvelden eller natten

Støttende trekk
- Andre i familien har rastløse bein
- Gode resultater ved behandling med dopaminerge preparater
- Periodiske beinbevegelser under søvn eller i våken tilstand

Andre kjennetegn
- Vanligvis kronisk forløp
- Søvnproblemer
- Normale funn ved en alminnelig nevrologisk undersøkelse

Hvorfor har man rastløse bein?

Årsaken til rastløse bein er fortsatt ukjent, men det finnes noen teorier. For det første så vet vi at rastløse bein kan skyldes utenforliggende årsaker som graviditet, jernmangelanemi, nyresvikt, diabetes, nevropati og leddgikt.

Men i andre tilfeller er det ingen åpenbar grunn til rastløse bein. Vi snakker da om idiopatiske tilfeller. Hva kan årsaken være? Studier gir noen indikasjoner:

- Arv
63–92 prosent av pasientene i den idiopatiske gruppen har familie med rastløse bein. Det tyder på genetiske årsaker. En tvillingstudie støtter opp om denne teorien. Den viste at i 83 prosent av tilfellene der den ene av tvillingene hadde rastløse bein, så hadde den andre tvillingen det samme problemet.

- Signalstoffet dopamin
Det er grunn til å tro at et signalstoff i hjernen som heter dopamin, spiller en rolle. Det er vist gode resultater når pasienter har fått medikamenter som øker dopamininnholdet eller som har en tilsvarende virkning på hjernecellene.

- Mangel på jern, folsyre eller magnesium
Pasienter med rastløse bein har ofte for lite jern, folsyre eller magnesium. Plagene minsker hvis de får tilskudd av disse stoffene.

- Hjernen
MR-undersøkelser viser at hjernestammen og hjernestrukturer kan være involvert.

Behandling

Rastløse bein er ikke en farlig tilstand. Hensikten med behandlingen er derfor kun å lindre plagene. Før man forsøker medikamentell behandling, skal bakenforliggende årsaker som for eksempel jernmangelanemi være avkreftet. Hvis pasienten bruker medisiner som kan føre til rastløse bein, bør de kuttes ut for å se om det hjelper. Med rastløse bein sover man ofte dårlig, så endringer som kan forbedre søvnkvaliteten bør også prøves før annen behandling. Det er anslått at én av fire med rastløse bein trenger behandling.

Medisiner Studier viser at dopaminerge medikamenter har positiv effekt på rastløse bein. Da er det først og fremst to typer medisiner som brukes: levodopa og dopaminagonist.

Levodopa Dette er det medikamentet som er blitt best studert. 15 studier viser en markant reduksjon av plagene. Levodopa gis som en enkel kveldsdose på 50–100 mg, 30–60 minutter før leggetid. Dersom pasienten vet at hun eller han må sitte stille lenge på dagtid, for eksempel ved lange flyreiser, så kan det gis en dose om dagen.

Den største fordelen med levodopa er at det virker raskt og er lett å dosere. Virkningstiden på medisinen er 4-5 timer.

Et vanlig problem med denne medisinen er augmentation (det engelske ordet benyttes, da det foreløpig ikke finnes en god oversettelse til norsk). Augmentation vil si at symptomene forverres som en følge av behandlingen. Medisinen virker raskt når man tar den om natten, men på dagtid er symptomene desto sterkere. En studie viser at 82 % av pasientene som tok levodopa opplevde augmentation. I disse tilfellene bør pasienten gå over til dopaminagonist.

Dopaminagonist Augmentation er også registrert ved bruk av denne medisinen, men i langt mindre grad enn ved levodopa. Det foretrekkes derfor at pasienten prøver dopaminagonist før levodopa. Ved bruk av dopaminagonist anbefales det å starte med lav dose og øke gradvis. Dette er for å redusere faren for dopaminerge bivirkninger som kvalme og lavt blodtrykk.

I Norge har vi fire godkjente dopaminagonister:

- Bromokriptin (Parlodel)
- Pramipexol (Sifrol)
- Kabergolin (Cabaser)
- Ropinirol (Requip)

Behandling av gravide og barn Som sagt kan graviditet være en årsak til rastløse bein, og det er ikke uvanlig at gravide får symptomene. Gravide kvinner som har lavt nivå av ferritin, kan få rastløse bein i tredje trimester. Lavt innhold av folat kan også ha betydning for rastløse bein. Pasienten bør prøve tilskudd av jern og folat.

Også barn kan ha rastløse bein. Symptomene likner på hyperaktivitetsforstyrrelser (AD/HD), og noen barn får derfor denne diagnosen. I en studie der barn med AD/HD fikk behandling med levodopa eller dopaminagonist, avtok symptomene på både rastløse bein og AD/HD.

Kilde: www.tidsskriftet.no