I Norge er nærmere 100 000 mennesker rammet av søvnapné syndrom. Typiske symptomer er tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker.

Mange av dem som lider av denne sykdommen vet det ikke selv.

Hva er søvnapné?

Søvnapné kalles også obstruktivt søvnapné syndrom (OSA). Obstruktivt innebærer at luftstrømmen ut og inn av lungene er hemmet. Søvnapné betyr at pustepausene skjer mens man sover. For å få diagnosen søvnapné syndrom, må det være minst fem kortvarige pustepauser per time om natten. Hver pustepause må vare i minst ti sekunder.

Pustepausene forstyrrer søvnen og med en rekke oppvåkninger om natten, går det utover søvnkvaliteten. Man kan derfor føle seg trøtt og uopplagt på dagtid, ha hodepine og konsentrasjonsvansker, samt oppleve hukommelsessvikt. Vektøkning og impotens er heller ikke uvanlig. Et annet tegn på søvnapné er høylydt snorking.

Om lag fire prosent av alle norske menn, og to prosent av alle kvinner i aldersgruppen 30–60 år rammes av denne sykdommen.

Hva skyldes søvnapné?

Hva lidelsen skyldes er ikke fullstendig klarlagt, men som regel er det et hinder i de øvre luftveiene som gjør at man ikke klarer å trekke pusten skikkelig. Hinderet kan være”slapp” muskulatur slik at luftrøret klapper sammen når man puster inn eller svelget kan være trangt, for eksempel på grunn av store mandler.

Omtrent 75 prosent av alle som har søvnapné er overvektige. Økt mengde fettvev under tungen, i ganen og i svelget kan gjøre det vanskeligere for luften å passere. I tillegg presser magen mot brystet og ånderettsorganene.

Mange som lider av søvnapné har foreldre med den samme sykdommen. Grunnen kan være oppbygningen av musklene i svelget blir bestemt av arvelige faktorer.

Er det farlig?

I pustepausene får ikke kroppen tilført oksygen og nivået i blodet synker. Det gjør at blodkarene trekker seg sammen og hjerteaktiviteten øker. Blodtrykket stiger og hjertet får ikke den ”hvile” det trenger. Det kan øke risikoen for at man får hjertekrampe, hjerteinfarkt og hjerneblødning.

I alvorlige tilfeller av søvnapné er det opp mot 30 pustepauser per time om natten. Den hyppige mangelen på oksygen kan skade de indre organene.

Hvordan stille diagnosen?

Den beste måten å stille diagnosen på er ved polysomnografi, altså i et søvnlaboratorium. Der finner man ut nøyaktig hvor mange pustepauser man har i løpet av en natt, og hvor lenge de varer. I tillegg måles hjerneaktiviteten. Det sier noe om søvnkvaliteten.

I tillegg til polysomnografi vil opplysninger fra en eventuell sengepartner være nyttig. Har man trange forhold i nese eller munn, vil det styrke mistanken om søvnapné.

Behandling

Hvis du lider av søvnapné bør du lære deg å sove på siden. Både pustepausene og snorkingen forverres av å ligge på ryggen.

Som sagt er det større sjanse for søvnapné ved overvekt. Slanking kan derfor være et riktig steg på veien for å redusere plagene.

Du bør også unngå røyk og alkohol. Røykere produserer mer sekret i luftveiene , noe som tetter både nese og svelg. Når du drikker alkohol blir musklene i svelget slappere, og det blir derfor trangere enn vanlig. Kroppen reagerer heller ikke like raskt på pustepausene under alkoholpåvirkning, hvilket gjør pausene både flere og lengre.

Når disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan følgende tiltak være til hjelp:

Pustemasker, kalt Continuous Positive Airway Pressure (CPAP): med denne masken får du luft med litt overtrykk. Det hindrer at de øvre luftveiene klapper sammen.

Bittskinne: denne skinnen skyver underkjeven og tungen litt forover, slik at svelget blir mer åpent.

Kirurgi: Det vanligste er å fjerne drøvelen, pluss en liten bit av den bløte ganen. Det gjør svelget mer romslig,

Det finnes ingen medikamenter som er til hjelp ved søvnapné utover å behandle eventuelle følger av sykdommen som for eksempel høyt blodtrykk.

Nordisk rapport om diagnostikk og behandling

I 2004 utarbeidet de nordiske kunnskapssentrene med støtte av Nordisk Ministerråd en rapport om søvnpanoe. Rapporten oppsummerte våre kunnskaper om følgende:

- Diagnosen: hva er den mest pålitelige metoden for å gi diagnosen søvnapné?
- Andre helseproblemer: har personer med søvnapné større risiko for hjerte- og karsykdommer? Er de mer utsatt for trafikkulykker? Har de høyere dødelighet?
- Behandling: hva er de dokumenterte effektene av de ulike behandlingsmetodene?

Studiet omfatter kun voksne mennesker.

Diagnostikk

Polysomnografi er uten tvil den beste måten å stille diagnosen. Tretthet om dagen måles som regel med det såkalte ”Epsworth spørreskjemaet”. Der er det listet opp ulike situasjoner, som for eksempel at du sitter og leser, ser på tv, snakker med noen eller at du må stoppe bilen noen minutter på grunn av trafikk. Hvor stor er sjansen for at du dupper av?

Andre helseproblemer

Vi kan se sammenheng mellom søvnapné og hjerte- og karsykdommer, og slag. Dette gjelder kun for menn. Dødeligheten er høyere, totalt sett når det gjelder menn med søvnapné. Det finnes ikke tilstrekkelig med dokumentasjon om kvinner som har denne sykdommen.

Det er også registrert en sammenheng mellom søvnapné og trafikkulykker. Personer med søvnapné har syv ganger større risiko for å havne i en bilulykke, enn personer som ikke er rammet av sykdommen. På grunn av den dårlige søvnen, kan søvnapnépasienter være like farlige i trafikken som promillekjørere.

Behandling

- Overtrykksmaske: det er ingen tvil om at bruk av overtrykksmaske reduserer symptomene på søvnapné. Mulige bivirkninger er smerte over neserygg, hudproblemer og luftlekkasje.

- Bittskinner: plagene minskes også ved bruk av bittskinner, men ikke i like stor grad som ved overtrykksmaske. Mulige bivirkninger er bittendringer, tannsmerter og økt produksjon av spytt.

- Kirurgi: Det finnes for lite dokumentasjon til å kunne si noe om effekten ved kirurgiske inngrep.

Sammenligning mellom de nordiske landene

Det som helt klar skiller Norge fra andre land er at vi bruker bittskinner i svært liten grad. Vi gjør på den andre siden flere kirurgiske inngrep enn hva som blir gjort i andre land.

Det lave tallet på bittskinner i Norge, skyldes sannsynligvis manglende refusjonsordning. Pasienten må selv betale mellom 5000 og 12 000 kroner for en skinne. Refusjonsordningen skal behandles i Sosial- og helsedirektoratet.

Kilder:

www.kvalitetogprioritering.no/Saker/12034.cms
www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/2983.cms
www.soevnforeningen.no
www.sovnapnoe.no
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=3476