Det finnes over 90 ulike søvnsykdommer. Her får du en oversikt over noen av dem.

I Norge har omtrent hver tiende person vansker med å sovne hver natt eller nesten hver natt. Hyppigheten av søvnproblemer øker med alderen.

Søvnforstyrrelser kan innebære at man strever med:

- å sovne
- å sove godt
- å føle seg uthvilt etter å ha sovet

Selv om man har problemer med å sove, er det ikke sikkert det er en søvnsykdom. Ofte er det en bakenforliggende årsak til søvnvanskene. Det er viktig å gå grundig til verks for å finne ut hva som er problemet. Det sikrer pasienten riktig behandling.

Når vet man om man har en søvnsykdom?

De vanligste tegnene på dårlig søvnkvalitet er å være trett, nedfor eller irritabel på dagtid e eller ha svekket konsentrasjonsevne.

Insomni

Ca ni prosent av norske kvinner, og seks prosent av norske menn har vanskeligheter med å sovne hver natt eller nesten hver natt.

Den som lider av insomni har problemer med å sovne. Ofte har man også vansker med å med å holde søvnen ved like.

Akutt insomni kommer som regel i forbindelse med stress eller livskriser som for eksempel et dødsfall, konflikter i familien, partnerskapsproblemer eller trøbbel på jobb.

Andre vanlige årsaker til insomni er depresjon eller angst. Alkohol- og narkotikamisbruk kan også forårsake søvnproblemer. Er det en bakenforliggende årsak til søvnvanskene, må behandlingen rettest mot den. Da vil søvnproblemene ofte forsvinne.

I noen tilfeller er det ingen åpenbar grunn til at man ikke får sove. Da vil søvnhygieniske tiltak, eventuelt medisinvanligvis bedre natteroen.

Søvnapné

Har man søvnapné, så sover man dårlig og opphakket, på grunn av flere pustepauser i løpet av natten. Pustepausene skyldes oftestat de øvre luftveiene tettes.

Høylydt snorking er et typisk tegn på denne lidelsen. Pasienten selv, merker kanskje ikke annet enn at han eller hun er veldig trett på dagtid. Sykdommen er ofte ledsaget av konsentrasjonsvansker, hodepine og hukommelsessvikt. Overvektige menn er mest utsatt for denne sykdommen.

Narkolepsi

Narkolepsi er kjennetegnet ved en sterk trang til å ta mange små "blunder" i løpet av dagen. De kan inntre midt under en samtale eller mens man venter på grønt lys i trafikken. Om natten er søvnen gjerne overfladisk. Skremmende lyd og synsinntrykk er ikke uvanlig i det man sovner eller våkner. Et annnet kjennetegn ved narkolepsi er plutselig kraftsvikt i bena når man ler eller blir sint.

Sykdommen skyldes at immunsystemet har ødelagt søvnregulerende nerveceller i den nederste delen av mellomhjernen.

Det anslås at ca 1000 mennesker i Norge lider av narkolepsi. Menn og kvinner er like utsatt, og debuten er hyppigst mellom 5 og 25 år. Sykdommen kan være arvelig.

Forsinket søvnfasesyndrom

De som lider av dette syndromet blir på folkemunne kalt B-mennesker. De klarer sjeldent å sovne før klokken 02 selv om de har stått opp til riktig tid eller lagt seg tidlig. Når de først sovner, så sover de uavbrutt i normal varighet. Men skal de stå opp til samme tid som ”vanlige” mennesker, er det naturlig nok trette på grunn av færre sovetimer. Personer med dette søvnproblemet har ofte vansker med å fungere skikkelig på skole eller jobb.

Tilstanden er sannsynligvis kronisk. Debutalderen er rundt 23, og kvinner og menn er like utsatt.

Søvngjengeri

Å gå i søvne er en av de mest gåtefulle søvnlidelsene. 15-20 prosent av alle barn går i søvne en gang i blant. Så lenge det ikke skjer ofte, er legebehandling unødvendig.

Har du derimot passert 14 år og går i søvne, bør du oppsøke lege. Det kan være snakk om en alvorligere lidelse. Hos voksne med søvngjengeri kan fenomenet være ledsaget av personlighetsforstyrrelser.

For tenåringer og voksne som går i søvne, er det viktig å sove i trygge omgivelser. Knusing av vindu eller glassdør, fall gjennom vindu og til og med kjøring i bil har forekommet i søvne. Barn med søvngjengeri pleier ikke å skade seg.

Natteterror

Har man denne lidelsen er det vanlig å delvis våkne fra dyp søvn, sette i et skjærende skrik og få økt hjerte- og respiratorfrekvens, samtidig som man svetter. Man setter seg vanligvis opp i sengen med usammenhengende tale. Dette kan vare i flere minutter, og pasienten er ofte preget av sterk angst. Vekker man pasienten vil han eller hun være forvirret og desorientert.

Hos ca tre prosent av alle barn før puberteten er det registrert natteterror-episoder. Hos voksne er forekomsten under en prosent.