Sovemedisin, også kalt hypnotika, kan være effektivt mot søvnproblemer, men bør kun brukes i korte perioder, som vil si maks tre uker. Forskning viser at medisinens virkning avtar etter noen dager til få uker. Det er lite bivirkninger når medisinen tas i korte perioder.

Løser ikke problemet

Ved søvnproblemer er det som regel en bakenforliggende årsak. Tar man sovemedisin så vil ikke søvnplagene forsvinne. De blir kun "dekket" over. Før man tyr til sovemedisiner bør man prøve å finne ut hva den dårlige søvnen skyldes. Kanskje kan den bli bedre uten sovemedisin. Vanlige årsaker til søvnproblemer er depresjon, angst, sosiale problemer, bruk av alkohol og/eller narkotika, støy, feil temperatur eller andre uheldige betingelser i soverommet, døgnrytmeforstyrrelser, smerter eller annet fysisk ubehag.

Ved kroniske søvnvansker

Sovemedisin er ikke ideelt. Det beste er å finne søvnen med tiltak uten medikamenter. Denne formen for behandling har ingen bivirkninger, og effekten varer i lang tid etter behandling.

Dersom søvnproblemene varer lenger enn tre uker, og ikke-medikamentell behandling feiler, kan man vurdere hypnotika. Man bør da holde seg til en pille annenhver dag eller sjeldnere. Daglig bruk er ikke anbefalt.

Det er ikke dokumentert at hypnotika er effektivt ved kroniske søvnvansker.

Bivirkninger

De mest vanlige og omtalte bivirkningene er:

- Avhengighet og misbruk
- ”Hangover”, altså at du blir trett dagen etter
- Over tid vil medisinen miste sin effekt, noe som ofte fører til et behov for å gradvis øke dosen
- Svekket hukommelse
- Skader som følge av ustøhet
- Avtagende søvnkvalitet fordi man får mindre dyp søvn

Nyere forskning viser at langvarig bruk av sovemedisin kan opprettholde og forverre søvnproblemene.

Ulike typer sovemidler

Vi kan dele sovemidlene inn i to hovedgrupper:

- Benzodiazepiner (BZD)
- Benzodiazepinliknende preparater

BZD utgjør en stor del av hypnotikavolumet. Det finnes ikke god dokumentasjon på effekten utover 3–4 måneders bruk. Man er bekymret for langtidsvirkningene. I noen tilfeller benyttes andre typer legemidler De er ikke klassifisert som hypnotika.

- Antidepressiva
- Antihistaminer
- Antipsykotika

Dokumentasjonen på effekten av disse preparatene er mye dårligere. De fleste gir hangover. Fordelen er at de ikke er vanedannende. Likevel bør de ikke brukes ved søvnvansker, med mindre det er en spesifikk grunn til det, som for eksempel depresjon.

Melatonin

Melatonin er kroppens eget søvnhormon. Det dannes av serotonin og skilles ut av epifysen, en struktur dypt inni hjernen. Utskillelsen skjer under mørke og gjør oss søvnige. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned, og utskillelsen stanser.

Hormonet kan produseres syntetisk som et legemiddel, og kan brukes ved søvnproblemer, jet lag og for nattskiftarbeidere. I USA regnes medisinen som kosttilskudd og kan kjøpes på supermarkeder. I Norge derimot, er melatonin klassifisert som et legemiddel og er reseptbelagt. Produktet heter Circadin.

Hva skal man velge?

Som en hovedregel bør benzodiazepliknende preparater velges fremfor BZD, da faren for misbruk og avhengighet er noe mindre. Virketiden er kortere på disse preparatene og dermed slipper man ”hangover”. Denne formen for hypnotika har heller ikke like sterk innvirkning på den dype søvnen.

Hvilket medikament man bør velge avhenger av alder, søvnproblemets art og hvor lenge det har vart.

Pasient og legen bør sammen jevnlig revurdere behandlingen. Hvor godt underbygd var diagnosen ved første gangs forskrivning? Og enda viktigere: har sykdomstilstanden holdt seg lik hele tiden? Er det fremdeles riktig å bruke denne sovemedisin?

Kutt ned

Hypnotika bør tas i minst mulig dose i kortest mulig tid. Ved langvarig bruk bør man prøve å kutte ned. Nedtrapning bør skjer gradvis og i samarbeid med legen. Det tar vanligvis mellom én til seks måneder å gjennomføre et nedtrappingsprogram.

Kilder: Statens legemiddelverk