Her er noen vanlige søvnproblemer som kan oppstå hos småbarn, samt forslag til løsning. Med småbarn menes barn fra ca. ett til tre år.

Barnet våkner flere ganger i løpet av natten

Løsningen på dette problemet avhenger av barnets alder og om oppvåkningene har en spesiell grunn. Det kan for eksempel være tenner som vokser frem eller sykdom som gjør at barnet stadig våkner. Tenk også over hva som har skjedd i barnets liv de siste ukene. Har han eller hun fått en ny seng? Et nytt søsken? Sover barnet mer på dagtid?

Hvis oppvåkningene kun er en uvane, kan dere utsette leggingen med 15-20 minutter. Dette vil forhåpentligvis gjøre barnet trettere.

Når barnet våkner og roper på deg, skal du gå inn på rommet og berolige ham eller henne med musikk, kjærlige stryk på ryggen eller noe annet som virker avslappende. Forsikre barnet om at det er trygt, og forlat rommet.

Barnet gråter til det brekker seg

En måte å få barnet til å sovne, er ved å la ham eller henne gråte det ut; den såkalte Ferber-metoden. Denne teknikken går ut på å endre barnets søvnassosiasjoner. Hvis foreldrene pleier å vugge barnet til søvn blir dette barnets søvnassosiasjon. Dersom målet er at barnet skal klare å sovne alene, må man altså endre på denne befatningen. Ferber-metoden er én måte å gjøre det på.

Mange foreldre synes det er vanskelig å høre at barnet gråter, men ikke gjøre noe. En mildere variant av denne metoden er å gå inn til det gråtende barnet, men kun for en liten stund. Stryk barnets rygg og si at ”nå skal mamma også sove”, og forlat rommet.

Mens noen foreldre synes Ferber-metoden fungerer bra, mener andre at den er grusom. Det er derfor opp til hver enkelt familie å finne en metode som passer for dem.

Leggetid blir krangletid

I noen familier kan barnets leggetid bli krangletid for foreldrene. Det kan være uenighet om hvem sin tur det er til å synge vuggesanger eller sjalusi fordi den ene er flinkere enn den andre til å få junior til å sovne. Selv om konflikten ligger mellom mor og far – og ikke hos barnet, vil han eller hun bli påvirket av stresset som oppstår på denne tiden av døgnet.

Prøv å gjøre leggetiden om til noe positivt. Én måte å gjøre det på er at begge foreldrene blir med inn på barnets soverom. Demp belysningen og snakk rolig sammen i omkring 20 minutter. Ingenting er så kjedelig, men likevel så betryggende for barnet enn å ha både mor og far der.

I stedet for å se på leggetiden som et voldsomt prosjekt kan dere bruke tiden til å slappe av og glede dere over det fantastiske barnet dere har sammen.

Barnet sover i sengen med foreldrene

Det starter gjerne med at barnet er sykt eller redd og vil sove mellom mor og far. Dersom dette vedvarer vil barnet bli vant med foreldrenes soverom og ikke sitt eget. For å endre på dette bør dere tilbringe mer tid på barnets rom. Sett på fin musikk, lek og ha det moro. Barnet skal forstå at rommet ikke er til for straff. Ved leggetid bør du være med inn på soverommet. Demp belysningen og sett deg godt til rette. Barnet vet da at du er til stede og vil føle seg trygg.

Pass på å være konsekvent. Det nytter ikke å nekte barnet å sove i sengen deres en natt og tillate det den neste.

Barnet har mareritt

Det første du bør gjøre er å undersøke om det er noen fysiske problemer som forstyrrer barnets søvn. Det kan for eksempel være snorking, Gastroøsofageal refluks (symptomer som halsbrann, sure oppstøt eller magesmerter) eller allergi som gjør at barnet våkner om natten.

Dersom det ikke later til å være noen fysiske bakenforliggende årsaker, er det på tide å ta en prat om mareritt. Forklar at mareritt og drømmer er som tegninger; de kan være både fine og skumle, men de er aldri farlige.

For å ufarliggjøre de vonde drømmene, kan dere gå gjennom det som skjedde i marerittet og endre på slutten. For eksempel, hvis sønnen din drømmer at han faller ned et stup, kan han tenke seg at han kan fly. Eller hvis datteren din drømmer om et monster, kan dere forestille dere at det er laget av marshmallows.

Barnet har natteterror

Natteterror er karakterisert av delvis oppvåkning, innledet med et skrekkslagent skrik og deretter økt hjerte- og pustefrekvens, samt svetting. Barnet setter seg ofte opp i sengen, gjerne med usammenhengende tale. Vekking vil gjøre barnet forvirret og desorientert.

Episoder med natteterror forekommer hos cirka tre prosent av alle barn før puberteten. Dersom barnet ditt opplever dette, bør dere sjekke om han eller hun snorker. Snorking forstyrrer søvnen slik at den ikke blir dyp. Det kan øke faren for både natteterror og søvngjengeri.

Hvis natteterroren ikke skyldes snorking, kan du prøve å vekke barnet 15 minutter etter at han eller hun har sovnet. Det kan gjøre at den påfølgende søvnen blir dypere.

Barnet snorker

Dersom barnet begynner å snorke kan det være tegn på søvnapné. Dette kan være en belastning for kroppen ettersom barnet stopper å puste for en liten stund.

Ved mistanke om søvnapné bør du ta det opp med lege. Det finnes gode behandlingsmuligheter.

Barnet går i søvne

Det er vanlig at barn går i søvne. Det er viktig å sørge for trygge omgivelser, slik at barnet ikke skader seg.

Hvis søvngjengeriet fortsetter, kan det bli aktuelt å snakke med en søvnspesialist.

Barnet klatrer ut av sprinkelsengen og forlater rommet

Hvis barnet prøver å klatre ut av sprinkelsengen kan det skade seg. Det kan derfor være på tide å skaffe en vanlig barneseng. Hvis barnet fortsatt ikke vil holde seg i sengen, bør dere anskaffe en sikkerhetsport ved døren slik at junior ikke kan forlate rommet.

Kilder:
1. ”Tackling toddler sleep problems”, Webmd.com, 21. April 2009
2. helsenytt.no