Eva hadde ringt og bedt om få tilsendt resept på mer sovemedisiner. Av journalen så jeg at hun hadde fått utskrevet slike ved en rekke anledninger av legesenterets ulike leger.

Jeg ba henne derfor om å komme slik at vi kunne snakke sammen om bruken av disse medisinene.

Pasient: Ja – så er jeg her altså. Jeg må ha noe å sove på ellers får jeg ikke gjort noen ting.

Lege: Det forstår jeg. Det er tungt å gå uten søvn.

Vi gikk sammen igjennom reseptene hun hadde fått utlevert det siste året. Til sammen var det snakk om mange hundre tabletter.

Lege: Det ser ut til at du i gjennomsnitt bruker cirka to tabletter hver natt.

Pasient: Ja – jeg må ha dem. Ellers får jeg altså ikke sove.

Lege: Jeg skjønner. For et års tiden siden brukte du omkring en tablett, men de siste månedene ser det ut til at du har du vært nødt å øke til to tabletter.

Pasient: Det var nødvendig for at de skulle virke.

Lege: Det skyldes at disse sovemedisinene er vanedannende og at nytten du har av hver enkelt tablett derfor blir mindre etter hvert.

Pasient: Gjør det så mye da? Jeg er jo godt voksen.

Lege: Det er flere grunner til at vi bør se på andre muligheter. Den viktigste er at du etter hvert vil trenge stadig flere tabletter for å få sove hvilket øker risikoen for bivirkninger. De vanligste bivirkningene er trøtthet på dagtid, nedsatt hukommelse, muskelsvakhet og ustøhet. Eldre mennesker er ekstra utsatt. Svekket reaksjonsevne ved for eksempel bilkjøring kan dessuten gjøre at man blir en farlig sjåfør. Av disse grunnene er vanedannende sovemedisiner bare godkjent til bruk ved kortvarige og forbigående søvnproblemer. En ny undersøkelse viser faktisk at hyppig bruk av sovemedisin etter hvert fører til dårligere søvn.

Pasient: Men trøtt og ustø og alt det andre blir jeg jo også hvis jeg ikke får sove!

Lege: Det har du rett i. Jeg foreslår derfor å trappe ned bruken av medisinen svært forsiktig for å begrense plagene. Du vil nok likevel oppleve nedtrapningen som strevsom. Fordelen med å slutte med medisinene er at du etter hvert vil sove like bra eller bedre uten dem, og at denne effekten vil vedvare i motsetning til søvnen du oppnår med tablettene.

Eva var betenkt over forslaget om å trappe ned. Jeg forstod godt at hun gruet seg til søvnløse netter. Når man ikke får nok søvn får man gjerne en ubehagelig følelse av å være ”på siden av seg selv”. I tillegg kan man bli nedfor og irritabel og kjenne seg fysisk sliten.

En medvirkende årsak til at Eva sov dårlig, var nok også at hun drakk mer rødvin enn det som var bra. Jeg hadde forsøkt å snakke med henne om dette tidligere uten særlig hell og tok derfor ikke opp dette temaet denne gangen.

Pasient: Jeg gruer meg fryktelig til dette!

Lege: Det er forståelig Eva. Hvis du ønsker, kan jeg skrive en resept på et sovemiddel som ikke er vanedannende. Dette middelet kan også gi litt trøtthet neste dag men er altså uten tilvenningsvare og kan derfor være til litt hjelp når du trapper ned sovemedisinen du nå bruker.

Pasient: Ja, ja – jeg får forsøke det.

Vi ble enige om å møtes en gang i uken under nedtrapningen for å snakke om hvordan det gikk og for å utveksle tanker om søvnproblemene som førte til at hun begynte med sovemedisin.