Fakta

Fakta om hodepine

• Cirka en million nordmenn lider av hodepine
• Halvparten av disse har migrene
• 1/3 oppsøker lege for plagene

Migrene:

• den mest utbredte nevrologiske lidelsen
• nest vanligste formen for hodepine
• rammer kvinner 2-3 ganger oftere enn menn
• debuterer oftest i 20-årsalderen
• pasientene har anfall gjennomsnittlig 1-3 ganger per måned
• anfallene varer vanligst mellom 12 og 48 timer
• 90% opplever svimmelhet, oppkast, lyd- og lysømfintlighet
• 15% har migrene med aura (synsforstyrrelser)

Spenningshodepine:

• den mest vanlige formen for hodepine
• kan skyldes stramming av musker i nakke og utenpå hodet
• oppstår ofte i stressfylte og krevende perioder
• føles ofte som et stramt bånd rundt hodet

Klasehodepine:

• kjennetegnes av flere anfall etter hverandre i perioder
• 1-4 anfall døgnet i perioder på 1-3 måneder
• anfall varer mellom 20 minutter og 2 timer
• årsaken er ukjent
• vanligst hos menn mellom 20 og 40 år
• sterke smerter i tinning og øyehule på én side av hodet

Cervikogen hodepine:

• smertene oppstår på grunn av uheldige nakkebevegelser eller feil sovestilling med nakken
• kan oppstå på grunn av nakkesleng
• smertene stråler fra nakke, over hodet og frem i øynene, der smerten er sterkest

Fakta om psykiatri:

• 30-50 prosent av befolkningen har psykiske problemer i løpet av livet
• 20-30 prosent av voksne har hatt dette det siste året
• 10-20 prosent av barn i algersgruppen 4-10 år har psykiske plager
• Kvinner rammes noe hyppigere enn menn

De vanligste psykiske lidelsene er:

• angst
• depresjon
• misbruk av alkohol og narkotika
• psykosomatiske plager

Alvorlige, men sjeldnere psykiske sykdommer er:

• Schizofreni
• Manisk-depressive lidelser
• Personlighetsforstyrrelser
• Disse sykdommene rammer til sammen 1-2 prosent av befolkningen

Fakta om svangerskap og fødsel

• Hvert år blir det født omkring 60.000 barn i Norge.
• Det fødes noen få flere gutter enn jenter.
• Cirka 14 prosent blir forløst med keisersnitt, 6 prosent med sugekopp og 3 prosent med tang.
• 4 prosent er setefødsler.
• 1.8 prosent av fødslene er tvillinger.
• To av tre fødende er i aldersgruppen 25 – 34 år

Kilde: Medisinsk fødselsregister

Fakta om tobakk og røyking:

• Omlag 25% av befolkningen mellom 16 og 74 år røyker daglig.
• Ytterligere 11% røyker av og til.
• Det er flest røykere i alderen 35-54 år.
• I 1973 røykte flere menn enn kvinner. Nå er kjønnsfordelingen ganske lik.
• Årlig dør 6700 norske menn og kvinner som følge av røyking.
• Menn som dør av røyking mellom 40 og 70 år taper i gjennomsnitt 14 leveår. Kvinner mister 20 leveår.
• De fleste dør av hjerte-karsykdommer. Fære dør av lungekreft.
• Åtte av ti røykere har prøvd å slutte.
• Vanligste røykesluttmetode er skifte til snus. Nikotintyggegummi og –plaster er også mye brukt.

Fakta om idrettsmedisin:

• Utgjør 10-20% av alle personskader
• Flest idrettskader skjer ved fotball og håndball
• Disse idrettene forårsaker henholdsvis 33% og 12% av alle idrettsskader
• Dette må ses i lys av disse idrettene også er de mest populære
• Fotball, håndball og alpin har en stor andel de alvorligest skadene
• De vanligste skadetypene er brist i muskler, avrevne sener og slitasjeskader

Fakta om skader og ulykker:

• Ulykker og skader forårsaker over 80.000 innleggelser i sykehus per år
• Det er 11 prosent av alle innleggelser
• I tillegg kommer skader som behandles uten innleggelse eller som ikke blir behandlet av helsevesenet
• Mest utsatt er barn og unge mellom 10 og 20 år
• Menn blir oftere skadet enn kvinner
• Skadene inntreffer oftest hjemme. Deretter på skole- eller ved fritidsaktiviteter
• De vanligste skadene er sår (24%) og brudd (22%)
• I gjennomsnitt dør 17 barn i trafikken og 7 barn ved drukning per år.

Fakta om overvekt:

• Omlag 12 prosent av befolkningen i aldersgruppen 40-45 lider av fedme (KMI som er 30 eller mer).
• 10-20 prosent av barn og unge mellom 8 og 16 år er overvektige.
• Stadig flere barn er overvektige ved fødselen.
• Den økte overvekten skyldes først og fremst mindre fysisk aktivitet uten at kaloriinntaket er redusert.
• Lett tilgang på energitette matvarer (som brus, chips, godteri, pizza og annen ferdigmat) spiller også en rolle.

Type 2:

• Vanligst hos voksne og eldre.
• Skyldes utilstrekkelig effekt av insulin.
• Gir ofte lite symptomer, men noen kan føle seg trette, uopplagte, initiativløse og deprimerte.
• Kjennetegnes av høyt blodsukker og høyt insulinnivå i blodet.
• Omkring 100.000 nordmenn er rammet.
• Årsak: Arvelige egenskaper, overvekt og manglende fysisk aktivitet.
• Behandling: Kosthold, vektreduksjon og medisiner.
• Kan svekke blodårene, hjertet, øynene, nervesystemet og nyrene.

Type 1:

• Oppstår som regel i barne- og ungdomsår.
• Skyldes mangel på insulin.
• Oppdages ved økt tørste og stor urinproduksjon med høyt innhold av sukker.
• Omkring 25.000 personer har sykdommen idag, og det tilkommer 250 nye tilfeller pr år.
• Årsak: Kombinasjon av arv og miljømessige faktorer.
• Behandling: Tilførsel av hormonet insulin gjennom sprøyter eller insulinpumpe.
• Viktig med godt regulert kosthold.
• Kan svekke blodårene, hjertet, øynene, nervesystemet og nyrene.

Fakta om barnepsykiatri:

• Mellom 10 og 20 prosent av alle barn i alderen mellom fire og ti år har psykiske problemer.
• Mellom fire og sju prosent har så store plager at de trenger behandling.
• I aldersgruppen opp til tolv år er de hyppigste problemene atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt (ADHD), angst og depresjon.

Fakta om ADHD

• Forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
• Årsak: Medfødte arvelige egenskaper.
• Dette fører til redusert effekt av signalstoffet dopamin i hjernen.
• Kjennetegn: Konsentrasjonsproblemer, uro og impulsivitet.
• Kan gi innlæringsvansker og mangelfull utdannelse til tross for gode evner.
• 4% av barn og ungdom i skolealder har ADHD (cirka 35.000 personer i Norge).
• Mer enn halvparten beholder sykdommen i voksen alder.
• Behandles med medisiner og ulike pedagogiske tiltak. En kombinasjon er mest effektiv.
• Ritalin og Concerta er de mest brukte medisinene.

• Forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom.
• Varig nedsatt lungefunksjon på grunn av forsnevring i luftveiene.
• Kjennetegn: Åndenød ved anstrengelse, hosting, piping i brystet og slimproduksjon.
• Årsak: Sigarettrøyk og/eller industriforurensing (95% av alle KOLS-pasienter er røykere).
• Forekomst: 200.000 personer i Norge har utviklet KOLS. Sterkt økende andel blant eldre og blant kvinner.
• Behandling: Kort- og langtidsvirkende medisiner for å utvide brokiene. Kortison som forebyggende.
• Forebygging: Røykestopp. Tobakksforebyggende arbeid i skolen.

Fakta om astma:

• Kronisk sykdom i luftveiene som gir tung pust og/eller hoste.
• Utløses oftest av allergi, infeksjoner, tobakksrøyk, forurensing, kulde eller fysisk aktivitet.
• Mellom 4 og 10% av norske barn og 8% av voksne har astma.
• Forekomsten er doblet siste 20 år.
• Det viktigste forebyggende tiltaket er å beskytte barn mot passiv røyking.
• Hvis foreldre eller søsken har astma eller allergi, bør barnet helst unngå pelskledde dyr og fugler.
• Det viktigste medikamentet i behandlingen av astma er kortison som betennelsen i luftveiene.

Fakta om allergi:

• Forekomsten av allergi er doblet siste 30 år muligens som følge av endret inneklima.
• Nå er 10-25% av befolkningen er plaget i perioder.
• Tilstanden oppstår hos 80 prosent i barn- og ungdomsårene.
• Arv er viktig for utvikling av allergi. Det er 60-80% risiko for å få allergi hvis begge foreldre er allergikere.
• De vanligste symptomene kløe, tett nese, hoste, pustebesvær eller utslett.
• Ofte nok er forebyggende tiltak tilstrekkelig ved beskjedne symptomer. Ellers brukes medikamenter som kortison og antihistaminer.

Fakta om alternativ behandling:

• 310.000 nordmenn benytter årlig alternative behandlere.
• 2 av 3 nordmenn kan tenke seg å benytte alternativ behandling.
• Mest benyttet er homøopat, fotsoneterapeut, healer og kinesiolog.
• De vanligste plagene man oppsøker hjelp for er ryggsmerter (isjias), nakkeproblemer, hodepine, migrene, revmatiske smerter og leddgikt.
• Benyttes oftere av kvinner enn av menn.
• Bruken øker mest i de eldste aldersgruppene (over 45år).
• Personer som har vært syke lenge forsøker oftest alternativ behandling.