Barn som lett kommer på kant med andre kan lide av atferdsforstyrrelser.

Betegnelsen "atferdsforstyrrelse" brukes for å beskrive barn som er ulydige, sinte, misfornøyde og kranglevorne og som lett kommer på kant med andre, både voksne og barn. Noen av dem er også upålitelige, stjeler, lyver og driver hærverk.

I lettere tilfeller er bare noen av trekkene til stede, mens de vanskeligste barna kan ha «fullt hus».

Hvordan kan jeg finne ut om barnet har atferdsforstyrrelser?

Hvis barnet har vært mye mer preget av disse trekkene enn andre på samme alder, kan problemene skyldes atferdsforstyrrelser.

Har det i tillegg vært en plage for sine omgivelser, kan det tyde på at det har atferdsforstyrrelser som det trenger hjelp for å bli kvitt.

Hva er det som utsetter barnet for å få atferdsforstyrrelser?

Situasjoner som kan føre til atferdsforstyrrelser hos barnet er:

- Ufred i hjemmet
- Bråk i omgivelsene
- Opplevelse av å ikke bli hørt eller sett
- Uklare regler i dagliglivet
- Sparsom voksenkontakt

Risikoen er særlig stor om alt dette gjør seg gjeldende på samme tid.

Er det noe jeg kan gjøre for å beskytte barnet mot å utvikle atferdsforstyrrelser?

Ja, du kan gjøre noe med det du selv er herre over, for eksempel forsøke å få god rytme på hverdagen.

Ta deg tid til å prate om det som barnet driver med for tiden, gå og svømme sammen eller noe annet som passer for dere.

La vennskapet med barnet få en skjermet plass selv om mye annet er vanskelig hjemme. Du kan også legge problemene frem for legen, og så kan dere sammen finne ut hva som bør gjøres videre.

Hvordan finner legen ut at barnet har atferdsforstyrrelser?

Ved å høre nøye på det du kan fortelle. Det er du som kjenner barnet best.

Dessuten må legen få opplysninger fra barnehage eller skole - enten gjennom deg eller ved direkte kontakt etter at du har gitt tillatelse til det.

Leger som er vant til å ha med barn å gjøre kan også få mye ut av å snakke direkte med barnet, gjerne på tomannshånd.

Hva kan legen gjøre videre?

Legen kan sammen med deg finne frem til tiltak som kan øke barnets selvkontroll og samarbeid.

Nesten alltid må barnehagen eller skolen være med på oppleggene. Noen ganger kan legen råde til at barnet får en støttekontakt, som en håndsrekning til deg som har hele ansvaret.

Hvis disse hjelpetiltakene ikke fører frem kan legen henvise videre til barnepsykiatrisk undersøkelse og behandling. Det finnes nå flere barnepsykiatriske poliklinikker i alle fylker.

Om vanskelighetene er svært store, kan det bli nødvendig med miljøskifte, for eksempel til skole for barn med adferdsforstyrrelser, til barnepsykiatrisk behandlingshjem eller til fosterhjem.

Hvordan går det med barn med atferdsforstyrrelser?

De fleste går det bra med etter hvert. Best utsikter har de barna som har noen de står nær og bryr seg om, og derfor føler gjensidig forpliktelse overfor.

Barn som ikke har slike gode forhold må ofte ha hjelp i flere år for å utvikle seg i positiv retning.