Hyperaktive barn er urolige, vimsete, ukonsentrerte, impulsive og klossete.

Noen av disse barna har alle trekkene, mens andre bare har enkelte.

Tidligere ble tilstanden kalt for MBD, som på engelsk står for Minimal Brain Dysfunction. "Attention Deficit Disorder" (ADD) er en betegnelse som er mer brukt i dag.

Den medisinske betegnelsen er "hyperkinetiske forstyrrelser". Hvis barnet er mye mer preget av å være urolig og ukonsentrert enn andre på samme alder og hele dagen igjennom, kan det tyde på at det har ADD.

Hvorfor får noen barn ADD?

Vi regner her med både arv og miljø.

Det å være hyperaktiv og ha flakkende oppmerksomhet går ofte igjen i slekten til barn med ADD.

På den annen side kan avvikende forhold under svangerskap og fødsel føre til små forstyrrelser i hjernens funksjon, og gi nedsatt konsentrasjonsevne, uro- og klossethet. Ved mistanke om at barnet har ADD, bør du før jo heller snakke med legen din.

Er det noe jeg kan gjøre for å hindre at barnet får ADD?

Nei, egentlig ikke. Det viktigste er å godta at barnet har ADD, og beskytte det mot uheldige følger av tilstanden.

Når barnet ikke hører etter, er det ikke av vond vilje, men fordi det så lett blir atspredt og tenker på noe annet.

ADD-barn trenger enda mer enn andre barn å ha mest mulig orden i tilværelsen, slik at de vet inne i seg hvordan dagen skal bli. De må ha støtte til å ta en ting av gangen, og trenger hjelpsomme påminnelser om hva de akkurat nå holder på med og skal gjennomføre.

Hvordan finner legen ut om barnet har ADD?

Historien du kan fortelle om barnets utvikling helt fra fødselen av kan si mye, fordi den hos ADD-barn ofte har vært annerledes enn vanlig.

Gjennom den kroppslige undersøkelsen av barnet på kontoret kan legen finne små avvik som også er typiske for unger med ADD.

I tillegg må legen få opplysninger fra barnet eller skolen, enten gjennom deg eller ved direkte kontakt - etter at du har gitt tillatelse til det.

Hva kan legen gjøre videre?

Sammen med foreldrene må legen informere barnehagen eller skolen slik at barnet får den spesielle hjelp det trenger der.

Hvis det er tvil om diagnosen eller det er ønskelig å prøve ut behandling med medisiner, kan legen henvise ungen til barnepsykiater. Legen kan også henvise de som har fått psykiske tilleggsproblemer rundt det å være et ADD-barn.

Noen barn har god nytte av medisinsk behandling, og primærlegen kan være den som følger opp behandlingen etter at spesialisten har satt den igang.

Hvordan går det med ADD-barn?

Før i tiden gikk det ikke så bra med dem, ikke minst fordi omgivelsene ikke forstod hva som var i veien.

Nå er derimot utsiktene bedre fordi foreldrene blir hørt når de kommer med sine bekymringer om barnet, og hjelpen kan settes inn i tide.