Forskning viser at barn som vokser opp med deprimerte foreldre har større sjanse for å selv bli deprimert. Støtte fra annet hold kan være av stor betydning for barnets helse videre i livet.

Tegn på depresjon hos barn kan være at de føler seg triste eller maktesløse, de har ikke lenger lyst til å være med på ting, de har lite energi, blir lett irritert, gjør det dårligere på skolen, får raserianfall, endrer sove- og spisevaner, eller klager ubegrunnet på sykdom. Mer alvorlige symptomer kan være selvskading – både psykisk og fysisk.

I mange tilfeller kan man finne årsaken til depresjonen hos de menneskene som står barnet nærmest.

Indikasjoner på at foreldre er deprimert er at de har lite energi, er pessimistiske og uinteressert i sosiale aktiviteter og i livet generelt. Mange ville gjerne ha tilbrakt dagene til sengs om de kunne. Hos deprimerte mødre ser man ofte at de er mindre organiserte, mindre mottakelige, interesserer seg ikke like mye i barna, og uttrykker sterke negative følelser.

– Jo lengre barn lever med deprimerte mødre, desto verre er konsekvensene. Vi snakker til og med om tidlig barndom, sier Kate Fogarty, professor ved University of Florida. Arv og miljø Studier viser at barn som vokser opp med deprimerte foreldre har større sjanse for å utvikle egen depresjon, enn andre barn. Ufin oppførsel og problemer på skolen er også mer vanlig i denne gruppen. Michelle Sherman, professor i psykologi ved University of Oklahoma Health Sciences Center, mener risikofaktorene for dette er en komplisert kombinasjon av genetikk og omgivelsene barnet har vokst opp i.

– Barn har en tendens til å påta seg skyld eller ansvar for foreldrene sine når ting ikke går som det skal, for eksempel ved skilsmisse eller depresjon, sier hun. Deprimerte mødre – større risiko 244 ungdommer som nylig hadde gått gjennom en sterk depresjon, deltok i studien ved Oregon Research Institute i 2005. Gjennom intervju fikk forskerne et bilde av deltagernes depresjoner: hvor alvorlige de er, hvor lenge sist periode med depresjon varte, samt hvor intens den var, og hvordan denne sinnslidelsen har påvirket livene deres. Intervjuet ble gjentatt ett år senere, og enda en gang da deltagerne var 24 år gamle.

Det viste seg at tenåringer som vokste opp med deprimerte foreldre hadde sterkere og hyppigere episoder med depresjon, sammenlignet med jevnaldrende som vokste opp med mentalt friske foreldre.

Et annet interessant funn var at depresjon hos mødre så ut til å ha en sterkere effekt på barna enn depresjon hos fedre. I noen tilfeller så det dessuten ut til at effekten var ekstra treffende hos døtre. Selv om risikoen er større ved depresjon hos mødre, er det ikke usannsynlig at fedre har samme effekt. Dette er bare ikke blitt studert i like stor grad, mener Fogarty. Forskere har i hovedsak sett på konsekvensene ved depresjon hos mødre fordi det er de som tradisjonelt sett har hatt mest ansvar for barna. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, og man antar at konsekvensene er de samme hos far som hos mor – eller hos andre ansvarlige omsorgspersoner, for den saks skyld.

Og depresjon hos fedre er ikke helt problemfritt, i følge denne studien. Deprimerte fedre er en særlig risikofaktor i forhold til selvmordstanker- og forsøk, spesielt for sønner. Deprimerte tenåringsgutter med likesinnede fedre, har faktisk syv ganger større risiko for å prøve å ta sitt eget liv når de blir eldre, sammenlignet med jevnaldrende gutter som har friske fedre. Man vet ikke hvorfor depresjon hos fedre har så mye å si for selvmord. Forebyggende tiltak Selv om man sliter med depresjon trenger det ikke å bety at barna kommer til å ende opp med samme lidelse; det er mye man kan gjøre for å forebygge. Det viktigste man må huske er at barn trenger støtte og omsorg – om ikke fra foreldrene, så fra andre voksne.

– Å ha i alle fall én voksen person som er tilgjengelig og villig til å hjelpe og støtte barnet, kan bety svært mye for hans eller hennes utvikling, sier Sherman. Denne ekstra emosjonelle støtten kan komme fra for eksempel en annen slektning, noen på skolen, kirken eller andre organisasjoner i lokalmiljøet. Dersom en av foreldrene er deprimert, vil den andre sannsynligvis ha mer enn nok med å ta seg av ektefellen, og vil derfor trenge hjelp til å passe på barna. Det er svært viktig for et barn å ha en sterk voksenfigur i livet sitt; om denne personen kommer fra familien eller ei, spiller ikke så stor rolle.

En omsorgsperson kan gi barnet en tilværelse med struktur og stabilitet, hvor det er rom for å uttrykke sine følelser. For å få til dette, trenger man ikke å gjøre annet å snakke med barna, vise forståelse for deres behov, og gjøre det klart at man alltid vil være der dersom de vil prate.

Videre trenger barn å bli sett og hørt når de er leie seg eller sinte. Deprimerte foreldre vil kanskje ikke alltid merke hvilket humør barnet er i, ei heller kunne hjelpe dem gjennom deres følelsesmessige prosess.

Kilder:
1. ”How to help children of depressed parents cope”, health.com, 25. Juli 2008
2. S. Dingfelder, Parents’ depression can intensify their children’s depression, Monitor on psychology, 2005; vol. 36 (9).
3. P. Rohde, P.M. Lewinsohn, D.N Klein, et. al, Association of Parental Depression with Psychiatric Course from Adolescence to Young Adulthood among Formerly Depressed Individuals, Journal of Abnormal Psychology, 2005; vol. 114 (3), pp. 409-420