En ny undersøkelse viser at ulykkelige barn har større risiko for sykdom og arbeidsuførhet i voksen alder.

Mer enn 12 000 mennesker, født i den skotske byen Aberdeen mellom 1950 og 1955, inngikk i studien. På 60-tallet ble lærerne til disse barna spurt om elevenes temperament og deltagelse på skolen, og i 2001 fulgte oppfølgingsspørsmål som tok for seg deres forhold til arbeidslivet. 7183 av deltagerne, altså nesten 64 prosent, ble med i denne siste runden og utgjør dermed det reelle forskningsgrunnlaget.

Sykdom og depresjon

Forskerne fra King’s College i London, oppdaget at de barna som ble beskrevet som ulykkelige av lærerne sine, hadde fem ganger større risiko for å havne utenfor arbeidslivet på grunn av dårlige helse, sammenlignet med barn som var lykkelige. 392 av deltagerne, altså 5,5 prosent, var ikke i stand til å jobbe på grunn av varig funksjonshemming eller dårlig helse.

For barna som klaget over smerter og verk, var risikoen for å bli kronisk syk eller arbeidsufør i voksen alder, seks til sju ganger større enn for andre barn.

Barna som ble beskrevet som ulykkelige eller triste, hadde tre til fire ganger så høy sjanse for å bli varig syk eller arbeidsufør.

Resultatene var uavhengige av alder, kjønn, intelligens og sosial klasse.

Kun medvirkende faktor

Max Henderson, som ledet studien, understreker at en ulykkelig barndom ikke nødvendigvis er årsaken til sykdom senere i livet, men det ser ut til å være en medvirkende faktor.

– Basert på tidligere forskning antar vi at disse gruppene har økt forekomst av depresjon og angst. Det øker sannsynligheten for at man faller utenfor arbeidslivet, sier han.

Alan Maryon Davis, direktør for UK Faculty of Public Health, peker på et sosialt mønster.

– Barn som er ulykkelige og lite interessert i skolen kommer ofte fra hjem med lite engasjement og mye depresjon. Det fører til at de ikke gjør det så bra verken på skolen eller i arbeidslivet, og blir dermed værende i denne sirkelen, sier han.

Viktig kunnskap

Professor Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, sier til VG nett at dette er en svært viktig undersøkelse, spesielt fordi det er lærere som har observert og registrert barnas tilstand.

Dette viser at risikofaktorer for et uheldig livsløp kommer til syne i tidlig alder hos barnet. Dette er noe som lærere bør være ekstra oppmerksomme på.

– Helsestasjonene, barnehagene og skolene gjør så godt de kan, men de fanger i for liten grad opp de som er ulykkelige og mistilpassede før de blir virkelig syke, sier Holte.

Kilder:
1. M. Henderson, M. Hotopf, Childhood temperament and long-term sickness absence in adult life, The British Journal of Psychiatry, 2009; vol. 194, pp. 220-223
2. “Ulykkelige som barn – syk som voksen”, vg.no, 03.mars 2009
3. ”Unhappy children end up unwell”, bbc.co.uk, 02. Mars 2009