Frykt er en normal del av livet for oss alle, inkludert små barn. Frykten oppstår gjerne når man forsøker noe nytt og opplever noe man aldri har opplevd før – noe ukjent.

For barn skjer dette hele tiden. Dermed har frykten god mulighet til å vise sitt stygge ansikt, gjerne om natten.

Vanligvis vil mørkeredselen materialisere seg når barnet er mellom to og tre år gammelt. Da er de gamle nok til å ha en velutviklet fantasi, men ikke erfarne og kloke nok til å skille mellom fantasi og virkelighet.

Synderne: TV, bøker, foreldre

Så hva trigger mørkeredselen? TV er en av de verste skurkene når det gjelder mørkeredsel”, sier Jenn Berman, familieterapeut, til webMD. ”Foreldre innser ofte ikke i hvor stor grad fjernsynet påvirker barna deres”.

Bildene og lydene fra fjernsynet er altfor stimulerende for hjernene deres, mener hun. Det utsetter barn for ting som kanskje ikke er skremmende for voksne, men som kan være fryktinngytende for barn.

Bøker kan også være mørkeredselsyndere. Bildene kan være truende og stimulere en allerede overaktiv fantasi til å virvle opp alle mulige ideer og scenarioer som komme tilbake og hjemsøke et barn som ligger alene i mørket. Alt fra tegninger av monstre til eventyr og hekser kan føre til at barn lager seg fantasier og redsler som voksne kanskje ikke forstår.

Iblant er en kilde til mørkeredsel at velmenende foreldre har fortalt barnet ”Hvis du ikke er snill, kommer busemannen og tar deg”. For de voksne fremstår dette kanskje som humoristisk og lettbeint disiplinering, men for et sårbart barn med livlig fantasi kan trusselen utløse veldige nattgrøss.

Tips og triks

Det beste en mor eller far kan gjøre for et barn som er mørkeredd, er å snakke med barnet, være respektfull, og vise at du forstår.

Hold deg rolig. Gi barnet følelsen av at hun er trygg. Gi mørkeredselen et navn, forklar barnet ditt hva den er, og hjelp henne å forstå at det er helt normalt.

Ikke bli frustrert. Ikke bli irritert på barnet fordi du vet at det han er redd for ikke eksisterer. Selv om monstrene kanskje ikke er virkelige, er redselen det.

Støtt barnet ditt. Barn er sårbare om natten og oppfører seg gjerne yngre enn de er. Hvis barnet roper etter mamma, så fortell henne at du er der og at du skal hjelpe.

Ikke la barnet overnatte. Selv om det kanskje virker som en enkel og grei løsning, så ikke venn barnet til å sove i foreldrenes seng. Hjelp barnet å vinne over redselen selv ved å roe barnet i sin egen seng.

Dette gjelder også for søsken. Det er ditt ansvar som forelder å hjelpe barnet ditt å sove om natten. Ikke skyv ansvaret over på søsken ved å la barnet sove på rom med dem.

Gi barnet ditt makt. Hvis barnet vil at pappa skal titte inn til henne hvert femte minutt eller hver halvtime, så la henne bestemme det. Slik gir du barnet makten til å styre sin egen redsel. Utstyr henne også med de tingene som får henne til å føle seg trygg, enten det er sutteklut, teppe, bamse, nattlys eller noe annet.

Ikke spill med. Ikke sjekk om det er monstre under senga eller i skapet, og ikke spray rommet med ”antimonsterspray”. Da gir du barnet inntrykk av at redselen hans er berettiget, at det finnes monstre.

Gjør leggetiden avslappende. TV er ingen god idè ved leggetiden. Heller ikke skumle bøker. Fokuser i stedet på noe avslappende som gir deg litt kvalitetstid med barnet. Snakk om hvordan dagen har vært, hva som skal skje i morgen, syng en sang, eller finn på andre, rolige aktiviteter som forbereder barnet på natten.

Ikke ignorer større problemer. Dersom det er problemer i familien, eller barnet har vært utsatt for opprivende opplevelser som for eksempel en skilsmisse, et dødsfall, en fødsel eller annet, kan angsten ofte komme til uttrykk som mørkeredsel.

Få hjelp. Dersom søvnproblemene vedvarer, ta kontakt med legen for å finne ut om det ligger andre ting til grunn for mørkeredselen.

Kilde: www.webmd.com