Mange barn slår – det er en ganske naturlig reaksjon for å uttrykke sinne eller frustrasjon.

Barn kan slå når de møter motstand, for eksempel i en grensesettingssituasjon, eller fordi de ikke kan uttrykke seg med ord, eller fordi de har erfart at de kan få viljen sin på denne måten.

Som regel vil barnet slutte å slå når det blir litt eldre og har lært seg andre, mer konstruktive måter å kommunisere på. Men for noen barn er det vanskelig å slutte med å slå, og dette kan fort bli et problem både innen familien, i barnehagen og på skolen.

GRUNNER TIL Å SLÅ

Det kan være flere grunner til at barnet slår. Barnet kan være naturlig temperamentsfullt og ha problemer med å kontrollere impulser. Barnet kan ha en forstyrrelse i hjernen som gjør det vanskelig å kontrollere aggresjon – for eksempel ADHD. Uoppdaget psykisk utviklingshemming kan føre til at barnet strever med å forstå og uttrykke seg og bruker slag og spark som følge av frustrasjon. Uoppdaget epilepsi kan også gi utslag i aggressiv adferd.

Andre grunner til at barnet er sint og slår, kan være at det har blitt utsatt for omsorgssvikt, eller at det har rollemodeller som er mye sinte og kopierer deres adferdsmønster.

NÅR Å SLÅ BLIR VANE

Når slag og spark og aggressiv adferd blir barnets hovedsaklige form for kommunikasjon, har man et problem. Barnet kan miste evnen til å håndtere gode, sosiale relasjoner med jevnaldrende, og søker til likesinnede venner, sier PMTO terapeutene Monica Cecilie Flock og Anett Apeland ved Atferdssenteret i Oslo til nettstedet Voksne for Barn.

Å ha et aggressivt og ukontrollerbart barn er tøft, og kan påvirke hjemmelivet i en slik grad at foreldre trekker seg unna sosiale situasjoner for å unngå konflikter. Foreldre kan ha problemer med å føle kjærlighet for barnet sitt, og ha vanskelig for å se forbi den dårlige oppførselen.

En slik negativ adferd vil også gjerne gi utslag på andre måter. Barn som er aggressive risikerer å bli utestengt av omgivelsene, for eksempel ved at de ikke blir invitert i bursdagsselskaper.

TRASS ER NORMALT

Barn i en utviklingsfase blir lettere sinte og frustrerte. Trass er en del av modningsprosessen, og sinne i denne sammenhengen skal ikke undertrykkes. Trassalderen (2-4 år) og puberteten er to spesielt vanskelige perioder, både for barnet og omgivelsene.

Ved store forandringer i livssituasjonen, som skilsmisse, dødsfall, flytting, etc, er det også vanlig at barn blir sintere enn vanlig. Dette er en naturlig reaksjon på den nye situasjonen, og det er viktig å gi barn tid til å sørge over noe som er forbi. Vær likevel på vakt slik at sorgen ikke utvikler seg til et adferdsproblem.

NÅR SKAL MAN VÆRE PÅ VAKT?

Dersom barnet er ute av kontroll, og barnehagen/skolen uttrykker bekymring, bør man ta problemet på alvor og søke hjelp. Hvis barnet tydelig ikke har det bra og er aggressiv i lange perioder, sover dårlig, spiser dårlig og generelt er urolig, bør man også være på vakt.

Hvis en av barnets rollemodeller har problemer med å kontrollere sinnet sitt, er det store muligheter for at barnet vil utvikle en lignende adferd. Derfor er det viktig at barnets foresatte er bevisst på sin egen oppførsel og tar tak i det dersom de har aggresjonsproblemer.

Dersom familiesituasjonen lider merkbart, og konfliktnivået er konstant må man søke hjelp for å bryte ut av det negative mønsteret.

BRYT DEN ONDE SIRKELEN

I første omgang gjelder det å forsøke å unngå at dette skjer.

Løses problemene på hjemmebane, vil de ofte løse seg på andre arenaer. Hele familien må jobbe med å bryte innarbeidede mønstre. Foreldre må være konsekvente, og gripe tak i problemet før konflikten eskalerer.

I første omgang gjelder det å etablere en positiv relasjon til barnet. Så langt det går bør man fokusere på ros og positive tilbakemeldinger for å bygge opp tillitsforholdet til barnet. Deretter kan man introdusere grensesetting. Fokuser på god oppførsel og ignorer dårlig adferd når det er mulig. Belønn riktig oppførsel med positive aktiviteter som familien kan gjøre sammen for å styrke familiebåndene.

Ved å tilbringe tid sammen utvikler barnet sine sosiale ferdigheter og lærer å samarbeide, ta hensyn og høre etter. Gode sosiale ferdigheter fører til positive tilbakemeldinger, og så snart barnet setter disse to i sammenheng vil det forstå at ved å oppføre seg pent får det lettere å få nye venner, det trives bedre på skolen og i barnehagen, og det har et mye hyggeligere familieliv.

Kilder:
http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/rod/tema/atferd/239992
http://www.webmd.com/balance/tc/anger-and-hostility-prevention
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=103807
http://www.atferdssenteret.no