Oversikt over diagnostikk og behandlingsmuligheter for barn og voksne med ADHD. Overlege Pål Zeiner ved Barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset Buskerud gir en oversikt over behandlingsmuligheter for barn og voksne med ADHD.

Behandling

Diagnostisering med funksjonskartlegging gir grunnlag for et behandlingsprogram tilpasset den enkelte pasient.

Behandling har som hovedmål å redusere ADHD symptomer, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre eller begrense utvikling av tilleggsproblemer og vil som regel være multimodal. Det vil innebære at spesialpedagogiske, psykologiske/psykiatriske, medisinske og psykososiale tiltak tas i bruk samtidig.

Elementene i et behandlingsprogram vil ofte være:

Informasjon

Først og fremst må alle de som har med barnet/ungdommen å gjøre i hverdagen informeres. Foreldre og kontaktperson på skole/barnehage bør informeres ekstra grundig og det er nyttig å ta i bruk skriftlig materiale.

Rådgivning

Råd og veiledning i håndtering av barnet/ungdommen i hverdagen skal gis til foreldre/foresatte. Arbeidet vil legge vekt på mestringsstrategier for håndtering av barnets vansker.

Mye av rådgivningen baserer seg på generell kunnskap om barns utvikling og atferd. I tillegg er det utviklet spesielle programmer for å bedre atferden, i særdeleshet knyttet til aggressiv og asosial atferd.

Rådgivning og spesifikke programmer baserer på generell kunnskap om barneoppdragelse. I tillegg må en ta noe hensyn til de begrensningene som ADHD tilstanden gir i hverdagen, samt kunne prøve ut systematiske treningsopplegg, ofte med belønning for ønsket væremåte.

Medikamentell behandling

Den mest effektive behandlingen av ADHD symptomer er den medikamentelle behandlingen. Det vil ofte være indikasjon for utprøving og eventuell bruk av disse medikamentene. Minst 75 prosent av barn og ungdom vil respondere positivt på denne behandlingen.

De mest aktuelle medikamentene i Norge (godkjent av Folkehelseinstituttet per 2007) er:

• Metylfenidat, korttidsvirkende (Ritalin®, Equasym®)
• Metylfenidat, langtidsvirkende (Concerta®)
• Amfetamin (Dexamin®, Dexedrine®)
• Atomoksetin (Strattera®)

De sentralstimulerende midler, Ritalin®, Concerta®, o.a., gir betydelig bedring hos om lag 75 prosnet av pasientene.

Det observeres redusert impulsivitet, redusert hyperaktivitet, mindre aggressivitet, større evne til å følge beskjeder og gjennomføre oppgaver, samt bedring av sosial interaksjon både med jevnaldrende og voksne. Sekundært er det positive virkninger på atferdsproblemer og interaksjon med andre.

Det vanligste er heldigvis at sentralstimulerende midler gir få eller ingen bivirkninger i terapeutisk bruk til barn og ungdom med ADHD. Bivirkninger som observeres i starten vil også ofte være forbigående.

Den hyppigst rapporterte bivirkning under utprøving med sentralstimulerende middel er nedsatt appetitt. Mange erfarer at appetitten etter hvert blir mer normal. Innsovningsvansker rapporteres noen ganger som bivirkning til behandlingen med sentralstimulerende middel.

Omlag 70 prosent av barn og ungdom med ADHD som får behandling med Strattera® har god effekt av dette. Medisinen ser ut til å virke like godt på alle kjerneområdene, hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer.

Effekten kommer etter ganske få dager og vil vanligvis være økende over de nærmeste dagene etter igangsatt behandling. De fleste som prøver ut og bruker atomoksetin har ingen bivirkninger. Hos et fåtall registreres enkelte bivirkninger som vanligvis er av beskjeden karakter hvorav de vanligste er nedsatt matlyst/kvalme og tretthet.Disse plagene er vanligvis forbigående.

Pedagogiske / Spesialpedagogiske tiltak

I praksis vil de aller fleste barn med ADHD trenge ekstra hjelp i skolen, noen ganger også i barnehagen. Tiltakene vil vanligvis være knyttet til:

• Spesifikk hjelp i de ulike fagene
• Hjelp i forhold til konsentrasjonsproblemer og innlæringsvansker
• Hjelp til bedre regulering av atferden

Psykososiale støttetiltak

Som for andre funksjonshemninger vil pasienter med ADHD kunne ha behov for både trygdestønader og øvrige sosiale hjelpetiltak. Aktuelle hjelp kan være:

• Grunn- og hjelpestønad
• Andre trygdeordninger
• Støtte- og avlastningstiltak, vanligvis gjennom kommunale tjenester.

Øvrig psykologisk / psykiatrisk behandling

Nyere studier har understreket behovet for å kunne gi korrekt behandling av ledsagende vanskeligheter. I et behandlingsprogram for ADHD må det derfor inngå en vurdering av slik behandling.