Cirka fem prosent av alle barn og ungdommer i skolepliktig alder har ADHD. Det vil si ett barn i hver skoleklasse.

Hva er ADHD?

ADHD er egentlig tre diagnoser:

- AD(D): Attention Deficit (Disorder): Betydelige vansker med oppmerksomhet.
- HD: Hyperactivity Disorder: Betydelige vansker med hyperaktivitet og impulsivitet.
- ADHD: Betydelige og vedvarende vansker både med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.

Er ADHD arvelig?

Ja, ADHD er i stor grad arvelig. Et barn med ADHD har vanligvis minst én nær slektning med samme tilstand.

Vokser man av seg sin ADHD?

Før trodde man at barn vokste av seg ADHD når de kom i tenårene. Èn grunn til denne misoppfattelsen kan være at symptombildet forandrer seg med årene, bl.a. forsvinner hyperaktiviteten, eller den blir sterkt redusert.

Omtrent halvparten av barn med ADHD har også fortsatt diagnosen som voksne.

Kan jenter ha ADHD?

Ja, men jenter har ofte et annet symptombilde enn det gutter har. Jenter er ikke så ofte hyperaktive, og da er det ikke alltid like lett for omverdenen å legge merke til tilstanden.

Den største gruppen av jenter med ADHD har uoppmerksomhet som sitt største problem.

Det hevdes at de aller fleste som hører til denne gruppen er udiagnostiserte. Noen få jenter er hyperaktive på samme måte som guttene, mens det er mer vanlig at de fremstår som rastløse og fiklete.

Hyperaktiviteten tar gjerne form av hyperverbalitet, ("snakkesalighet"). De fremstår som glemsomme, uorganiserte og med liten evne til å konsentrere seg om noe særlig lenge om gangen.

Hvor alvorlig er ADHD?

ADHD er en alvorlig tilstand dersom den ikke behandles på riktig måte. Ubehandlet har ADHD en negativ innvirkning på barnets forhold til familie og venner.

Mange får store problemer med skole/utdanning. En del utvikler adferdsproblemer, og ungdommer med ubehandlet ADHD har dobbelt så stor sjanse som andre for å ende opp med rusmisbruk.

Hvordan får man en diagnose?

Diagnosen baseres på en sammensatt vurdering som gjøres av leger med ekspertkunnskap om ADHD (hovedsaklig psykiatere og barneleger).

Det kreves en henvisning fra primærhelsetjenesten for å komme til utredning.

Hvordan behandler man ADHD?

Behandlingen er individuelt tilpasset og kan bestå av informasjon, spesialundervisning, avlastning, foreldreveiledning og medisinering.

Hva slags legemidler brukes til å behandle ADHD?

Sentralstimulerende legemidler er mest brukt til å behandle ADHD. I Norge er to legemidler godkjent for behandling av ADHD; Concerta og Ritalin. De inneholder samme virkestoff (metylfenidat) og tilhører gruppen sentralstimulerende legemidler.

Kan man bli avhengig av medisiner mot ADHD?

Nei. Sentralstimulerende medikamenter, som f.eks. Concerta og Ritalin, virker tvert imot forebyggende mot senere rusmisbruk for de som har en ADHD diagnose.

Finnes det en pasientforening for ADHD?

Ja, ADHD-foreningen er alltid beredt til å hjelpe alle som henvender seg dit. De har kontor som er bemannet hver dag, i tillegg til en aktiv web-side.