En oversikt over forekomst, symptomer og behandling av ADHD.

Omfang

  • 3-5 prosent av alle barn i Norge har ADHD i lettere eller alvorlig grad
  • Med et årlig fødselskull på ca. 60.000 barn betyr det at mellom 1.800 og 3.000 barn årlig utvikler ADHD
  • 30.000 barn og unge mellom 6 og 18 år har ADHD
  • I snitt er det én elev pr. skoleklasse på barne-, ungdom- og videregående skole som lider av ADHD
  • Majorieten av disse må hver dag møte på lærerværelset til et bestemt tidspunkt for å få utlevert medisinen sin

Hva er ADHD?

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en sykdom kjennetegnet av betydelige og vedvarende vansker med:

  • oppmerksomhet
  • impulsivitet
  • hyperaktivitet

1. Oppmerksomhetsforstyrrelser: Slurvefeil og vansker med detaljer er vanlig. Oppmerksomhet over tid er vanskelig. Organisering og oppgaver som krever tankearbeid er problematisk. Barna er lette å avlede og de glemmer lett. Selvvalgte og for barnet lystbetonte oppgaver mestres langt bedre.

2. Impulsivitet: Barna har vansker med å vente på tur, forstyrrer og trenger seg på andre. De svarer før spørsmålet er stilt, og handler uten å tenke seg om.

3. Hyperaktivitet: Utpreget urolige, overdreven løping og klatring i situasjoner der det er upassende. Snakker i ett kjør, og har problemer med rolig lek. Hos voksne med ADHD er rastløshet og indre uro dominerende.

Tilleggsvansker: Ca. halvparten av ADHD-rammede har minst én betydelig diagnostisert tilleggsvanske. De vanligste er adferdsavvik, lærevansker, motoriske koordinasjonsproblemer, språkproblemer, Tourettes syndrom, angstlidelse, søvnvansker og depresjon.

Årsaker

  • Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren.
    • Lite tyder på at psykiske og sosiale vansker forårsaker ADHD.
    • Fødselsskader, lav fødselsvekt og ervervede hjerneskader kan gi lignende symptombilde.

Diagnostisering

  • Det er grunn til mistanke når flere av ovennevnte kriterier oppfylles over tid, oppstod før barnet var sju år, og innebærer betydelige problemer for barnet og omgivelsene.
  • Det finnes ikke en enkel test eller laboratorieprøve som gjør det mulig å stille diagnosen.
  • Diagnosen stilles av kompetente fagfolk. De baserer seg på en rekke tester, barnets utviklingshistorie, vurdering av karakteristiske adferdstrekk i ulike situasjoner osv.
  • Nytt: Moderne forskningsmetoder kan påvise at en ADHD-rammet hjerne er litt annerledes anatomisk og biokjemisk sammenlignet med hva som er vanlig.

ADHD-jentene oppdages ikke

  • Det etablert inntrykket er at ADHD i all hovedsak rammer gutter og gir seg utslag i hyperaktivitet.
  • Faktum er at ADHD-jentene ofte ikke oppdages fordi sykdommen her ofte gir helt annen adferd enn hos gutter
  • De er mer lydige, er noe passive og vanskelige å engasjere (hypoaktive), har et passivt forhold til læring og skole. De er sjenerte og misliker oppmerksomhet om egen person.
  • Fra skolehold påpekes at disse jentene er søte og hyggelige, men at de må trene opp motet til å snakke høyt i klassen, og ikke være så sky og tilbakeholdne.
  • Av barn og unge som henvises til hjelpeapparatet ender seks til ni ganger så mange gutter som jenter med diagnosen
  • Den reelle kjønnsforskjellen er 1:2 eller 1:3 (!)

Familiære konsekvenser

ADHD er en funksjonshemming, og barn med ADHD er ofte vanskeligere å oppdra enn andre

Samspillsproblemer i familien er vanlig, og kan lett mistolkes som årsak til ADHD

Tiltak og behandling

  • Tidlig diagnostisering, grundig kartlegging og individuelt tilpassede tiltak er av stor betydning
  • Informasjon, spesialundervisning, avlastning og foreldreveiledning er også svært viktig
  • Det finnes ingen medisiner som kurerer ADHD, men de hjelper pasienten i stor grad med å mestre problemene
  • Medisinering er derfor en viktig del av behandlingen

Kilde: ADHD-foreningen