Hvordan unngå små kriser etter leggetid, når foreldre og 7 åringen er slitne?

”Jeg er sulten”

Du hører 7 åringens rop fra soverommet i det du lar deg gli ned på sofaen med avisen. Det er kveld og du har på ingen måte lyst til å løpe mellom kjøkkenet og barnerommet som en kelner på uterestaurant en varm kveld i juni. Du reiser deg fra sofaen og skynder deg av sted.

Hva burde du gjort?

Blitt liggende på sofaen etter en vennlig tur på barnerommet der du tålmodig og bestemt forklarer at det ikke blir mer kveldsmat.

Hvorfor er det så vanskelig å si nei til 7 åringen etter leggetid?

Hvorfor krever det så mye av begge parter når grenser skal settes og både foreldre og barn er slitne? Hvordan bør denne typen grensesetting løses? Svaret er enkelt, gjennomføringen også. Det hele må bare forberedes.

Det er lite fruktbart å starte grensesettingen og konfrontasjonen om kvelden når 7 åringen er lagt. Av den enkle grunn at både foreldrenes og barnets toleranse for lange konfliktfylte diskusjoner er lav. Tolmodigheten til begge parter er brukt opp etter en lang dag på skole og jobb. Etter leggetid fungerer best forklaring på hvorfor voksne handler som de gjør. 7 åringen må kunne følge den forklaringen de voksne gir ved at 7 åringen blir minnet på konsekvensene av gårsdagens handlinger de siste 2-3 timene.

Forbered grensesettingen

Det bør skje 2-3 timer før den før den skal gjennomføres. Grensesettingen må starte ved middagen.

”Det blir ikke mer mat i dag enn denne middagen og så kveldsmat”.

2 timer senere:

”Det er ingen mat på sengen i dag, så du må spise en brødskive til nå som vi spiser kveldsmat”.

7 åringen må forklares dette flere ganger. Bruk gjerne konkrete hendelser fra kvelden før om hva som ikke blir servert på sengen i dag. Gjør forklaringen mer konkret ved for eksempel å fortelle hvorfor det er usunt å spise etter tannpuss.

For at de voksne skal orke å holde ut det å nekte å gi mat til aktive barn som vokser mye og fort, er det helt vesentlig at man er overbevist om at 7 åringen ikke legger seg sulten. Dette er lettest å ha kontroll på når man spiser middag og kveldsmat sammen med sine barn.

Bruk tid sammen med barnet

Tid er også et stikkord som er vesentlig når foreldre og barn skal unngå konfrontasjoner om kvelden som bare skaper dårlig stemning og som verken foreldre eller 7 åringen lærer noe av. Ved å bruke tid sammen med barnet så kan de situasjonene som krever et nei fra foreldrene forberedes for 7 åringen lang tid i forvegen. Det er vanskelig å si nei til et barns krav om mat dersom man ikke vet om barnet er sultent og om barnet har fått sjansen til å bli minnet gjentatte ganger på hva som skjedde, i går og hva den voksne gjerne vil unngå etter leggetid.

Igjen:
- Vær konkret, bruk eksempler fra kvelden i går. Snakk med 7 åringen som helt sikker er enig i at det er bedre å sovne glad enn sur.

Begynn tidlig!

Grensesetting om kvelden trenger ikke nødvendigvis bare gjelde servering av mat på sengen. Det kan handle om når lyset skal slukkes, hvor lenge det er lov til å spille Game Boy eller hvor lang tid det er lov til å bruke på kveldsstellet til Barbie dukken. Start grensesetting lang tid i forveien – før den voksne må sette foten ned og si nei. Da er det mindre sjanser for at vonde kvelds konfrontasjoner starter mellom slitne barn og sofatrengende voksne.