Hvordan skal du snakke med barna dine om dramatiske hendelser fra mediene?

Øynene til Madeleine lyser mot deg fra forsiden av Dagbladet og du hører seksåringen stave seg gjennom overskriften:

”S-K-A-L D-Y-K-K-E E-T-T-E-R M-A-D-E-L-E-I-N-E”.

Han spør: ”Hvorfor skal de dykke etter hun derre jenta?”

”Hjelp...” tenker du.

”Må jeg fortelle om bortføring, sovemedisin og blodspor i bilen? Og jeg som alltid slår av nyhetene på radio og TV for å passe på at han ikke får med seg det grusomme nyhetsbildet. Hva gjør jeg nå?”

Nei, du må ikke fortelle alle detaljene. Men du bør svare på spørsmålet.

Hvordan snakke med barn om dramatiske hendelser?

1. Vær konkret: Vær konkret når du snakker med barn. Bruk eksempler og hendelser fra deres egen hverdag. Da blir det lettere å forstå.

2. Ikke bruk vanskelige ord og uttrykk: Husk at det er du som prater mest med dine unger. Du er derfor eksperten på å snakke med dem og vet hva de forstår og ikke forstår.

3. Ta utgangspunkt i hva barna selv sier: Bygg samtalen opp rundt hva ungen forteller, svarer og spør om selv. En samtale med barn går ofte lettere dersom vi spør hva de tenker. Dette forutsetter at vi gir barna tid til å tenke over og bearbeide det vi voksne har sagt.

4. Gi barna tid: Ofte kan det komme spørsmål og kommentarer lenge etter samtalen. Gjerne på helt andre steder og i helt andre situasjoner. Husk at bekymring og redsel kan dukke opp senere. I så fall er det viktig å fortsette samtalen med en gang.

5. Spar de mest dramatiske detaljene: Du trenger ikke fortelle ”alt” du har lest, sett og hørt. Det er fint å skåne barnet for detaljer.

6. Fortell at de blir passet på: Forklar barna hva du gjør for å beskytte dem. Snakk også med dem om hvilken rolle politiet har. Unger har ofte en sterk oppfatning av hva politiet gjør.

7. La barna få leke: Noen barn ”prater” bedre gjennom leken. Ikke bli overrasket om leken plutselig handler om for eksempel små jenter som ligger under vann.

Andre råd

- Barn trenger ikke å se nyhetssendinger på TV. Inntrykkene blir for sterke, og de har ikke utviklet tilstrekkelig evne til å sortere og forstå det de ser.

- Snakk med andre foreldre om hvordan de forklarer konkrete hendelser i mediehverdagen.

- Del din redsel for kidnapping av egne barn med andre voksne og ikke med barna dine.

- Det er lov å oppfordre barnehage/skole til å snakke om disse hendelsene. Dersom barnet ditt vanligvis ikke sier så mye, kan det å sitte og høre på hva andre barn sier være godt.