Bør medikamentell behandling vurderes?

Fra morgen til kveld er det flere aspekter foreldre til barn med ADHD må ta hensyn til:

  • Er tiden familien tilbringer sammen ”kvalitetstid”?
  • Får barnet utnyttet potensialet sitt på skolen?
  • Fungerer barnet godt sosialt?

Dersom svaret på disse spørsmålene er ”nei”, og hvis andre tiltak ikke har vist tilstrekkelig effekt, kan medikamentell behandling vurderes.

Medikamentell behandling?

Det finnes ingen behandling som kurerer ADHD. Målet med behandlingen er derfor å redusere symptomene - som konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og hyperaktivitet, samt ledsagende vanskeligheter.

En stor amerikansk behandlingsstudie viser at en kombinasjon av medikamentell behandling og atferdsterapi er mest effektivt.

ADHD-medikamenter (Ritalin, Concerta, Equasym, Strattera og andre) reduserer symptomene betydelig hos 60–70 prosent av alle barn/ungdommer med ADHD.

Oppfatningen om at medikamentene tas for å sløve ned pasienten er ikke riktig. Legemidlene kan derimot redusere konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og hyperaktivitet og gi barnet bedre sjanse til å nytte egne evner og ressurser.

Forskning har vist at ADHD-medikamenter kan øke/forbedre:

  • uoppmerksomhet
  • impulskontroll
  • evnen til å planlegge
  • sosiale evner
  • korttidsminnet
  • innlæringsevne
  • skoleresultater
  • selvfølelse
  • motorikk
  • konsentrasjonsevne

Sentralstimulerende legemidler bør unngås ved:

  • alvorlig hjertesykdom, hjerterytmeforstyrrelser eller høyt blodtrykk
  • stoffskiftesykdommer
  • spiseforstyrrelser eller betydelig undervekt
  • graviditet

Bivirkninger

De fleste som bruker legemidler i behandlingen av ADHD, får lette og forbigående bivirkninger. Følgende bivirkninger er vanligst:

  • vondt i magen (kortvarig)
  • hodepine (kortvarig)
  • tristhet (kortvarig)
  • inedsatt matlyst
  • innsovningsvansker

Det kan også forekomme andre, mindre hyppige bivirkninger.

Når medikamentene slutter å virke, øker gjerne aktivitetsnivået og noen barn blir irritable. På korttidsvirkende medisiner ser en ofte denne ”jojoeffekten”. Langtidsmedisiner gjør at en slipper dette.

Får barnet medisiner med kort virketid, er det nødt for å ta en ekstra dose i løpet av skoledagen. Dette er ofte vanskelig å gjennomføre på grunn av nedsatt konsentrasjon, uro, samt et ønske om å ”ikke være syk”. Langtidsvirkende medikamenter er derfor å foretrekke.

Ritalin og Equasym tabletter har kort virketid. De tas derfor to-fire ganger daglig. Ritalin kapsler og Equasym depotkapsler tas om morgenen, og virker i seks-åtte timer. Concerta har en virketid på ti-tolv timer og kan tas i én dose om morgenen. Strattera har en annen virkningsmekanisme enn de øvrige medisinene og tas som engangsdose om morgenen.

Påstander om økt risiko for medikamentavhengighet og selvmord er ikke korrekte. Oppfølgingsstudier viser derimot at god medikamentell behandling ved ADHD reduserer risikoen for stoffmisbruk i ung voksen alder med rundt 80 prosent.

God behandling av ADHD forutsetter at annen hjelp gis parallelt. Legemidler skal alltid kombineres med andre støttetiltak – både hjemme og på skolen.