Store klasser med mange elever, men få lærere, er ingen ideell læresituasjon for barn med ADHD.

Det er mange distraherende elementer, og på skolen kan den manglende impulskontrollen forstyrre de andre elevene.

Barn med ADHD har som regel vansker med å sitte stille og holde munn. De har ofte problemer med å vente på tur og å respektere andres eiendeler. Mange unger med ADHD har også lese- og skrivevansker. Noen utvikler generelle lærevansker.

Dette gjør at barnet feilaktig ofte blir oppfattet som dum, rampete og/eller slem.

Dersom ADHD-diagnosen ikke blir stillet og undervisningsopplegget ikke blir tilrettelagt for barnet, kan vanskelighetene på skolen føre til skolevegring.

En regner med at det finnes omtrent én elev med ADHD i hver skoleklasse. Mange blir utvist fra skolen eller ender opp med å ikke fullføre utdanningen sin. Personer med ADHD har en tendens til å havne i ”lavstatus” yrker som krever lite utdanning.

Undersøkelser har vist at stimulerende medikamenter kan bedre skoleprestasjonene til elever med ADHD. I 2007 så forskere ved Mayo-klinikken at barn med ADHD som tok legemidler med metylfenidat (Ritalin og Concerta) oppnådde bedre resultater på skolen enn ADHD-barn som ikke fikk medikamentell behandling. Evnen til å lese ble styrket og skolefraværet avtok.

Les mer i artikkelen: Skoleflink med medikamenter.

Når medisinene begynner å gå ut av kroppen, blir barnet ofte mer urolig. For å sikre best mulig sosialt og pedagogisk utbytte av tiden på skolen og i skolefritidsordningen, bør derfor den medikamentelle behandlingen virke lenge nok.