I dag er MR en standard undersøkelse ved diagnostisering av multippel sklerose.

MR er en forkortelse for magnetresonanstomografi (av engelsk: magnetic resonance imaging).

Bruken av MR har revolusjonert muligheten til å diagnostisere multippel sklerose, som tidligere kun var basert på kliniske funn. I dag er MRI en standardundersøkelse i utredningen av MS, sammen med nevrologiske undersøkelser og spinalvæskeprøver.

Hos over 90 prosent av alle pasienter med mistenkt MS, kan MR oppdage sykdomsrelaterte endringer i hjerne eller ryggmarg.

Les mer i artikkelen: Undersøkelser ved MS.

Hva er MR?

MR er en undersøkelse som ofte gir meget tydelige bilder av menneskekroppen uten bruk av røntgenstråler. Bildene dannes ved hjelp av en stor magnet, radiobølger og databehandling. Teknikken er spesielt egnet for å visualisere nervesystemet.

Undersøkelsen utføres i en såkalt MR-maskin. Maskinen tar mange bilder (snittbilder) etter hverandre i områdene som skal undersøkes nærmere. I utredningen av en pasient som kan ha MS, vil man fokusere på hjerne og ryggmarg.

MR kan ofte oppdage skadde områder på sentralnervesystemet som andre bildediagnostiske metoder (for eksempel CT-undersøkelse) kan overse.

Hva viser en MR undersøkelse?

MR er en rask og objektiv undersøkelse som brukes til:

1: Å oppdage MS:
MR regnes som den beste undersøkelsesmetoden ved mistanke om multippel sklerose (MS). Fem prosent av MS-pasienter vil imidlertid ha skader som ikke oppdages ved hjelp av MR. Fravær av MS-tegn kan dermed ikke helt utelukke en diagnosen.

2: Å bedømme virkningen av behandlingen og sykdomsforløpet
Enkelte pasienter vil få regelmessige MR-undersøkelser for å avgjøre hvor fort sykdommen utvikler seg eller hvor god effekt den nåværende behandlingen har.

Hvordan foregår en MR-undersøkelse?

Pasienten ligger på et bord som er delvis omgitt av et rørformet apparat. Maskinen er åpen i begge ender. Helsepersonellet vil sitte i et siderom. Personalet følger nøye med på pasienten under hele undersøkelsen. Pasienten kan også greit kommunisere med personalet hvis hun eller han har behov for det.

Mens fotograferingen pågår kan du høre bankelyder i maskinen. Da er det viktig å ligge stille, slik at bildene blir fine og klare.

Selve undersøkelsen varer i mellom 20-60 minutter.

Hvordan brukes MR i utredningen av MS?

Generelt kan man si at man regner det som en sterk indikator for MS dersom MR-resultatet viser minst:

- fire arr eller aktive betennelser i hjernen
- tre arr eller aktive betennelser , hvor den ene ligger i et område rundt ventriklene (væskehulrom i hjernen)

Ved utredning av MS benyttes tre typer MR-bilder. De ulike typene oppnås ved at radiobølgepulsene manipuleres på forskjellige måter. De forskjellige bildetypene er:

- T1-vektet bilde
- T2-vektet bilde
- protondensitetsbilder

T1-vektet bilde
Gir mye anatomisk informasjon om hjernen. Denne bildetypen er spesielt godt egnet for å identifisere gamle skader. Skadde områder framstår på bildet som mørke flekker.

Gadoliniumforsterket T1-vektet bilde er en forsterket versjon av bildetypen. Bildet viser nå skader som ikke synes uten forsterkning. Aktive MS-skader befinner seg på steder hvor kontrastmiddelet samler seg og framstår som lyse områder. Gamle arr forblir mørke.

Kontrastmiddelet injiseres før undersøkelsen og framhever områder med nyoppstått betennelse, som indikerer aktiv sykdom.

T2-vektet bilde
Inneholder ikke fullt så mye anatomisk informasjon som det T1-vektede bildet. Bildet viser både nye og gamle skader, og brukes ofte ved diagnostisering av MS. T2-vektede bilder kan tas regelmessig for å gi nevrologen informasjon om hvordan sykdommen utvikler seg.

Protondensitetsbilde
Denne bildetypen viser både gamle og nye skader. Skadene framstår som lyse flekker på bildet. Bildetypen er spesielt godt egnet til å identifisere skader nær de væskefylte ventriklene.

Medfører en MR-undersøkelse noen form for risiko?

En MR-undersøkelse er helt ufarlig dersom visse retningslinjer følges.

På grunn av det sterke magnetfeltet må du imidlertid informere på forhånd om du:

- har pacemaker
- har innoperert høreapparat
- har klips på blodkar i hodet
- har metallsplint i øyet
- har store tatoveringer
- er gravid

Andre forholdsregler:

- Fjern klokker, bank- og kredittkort før MR-undersøkelsen gjennomføres. Disse kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet.

- Ta også av deg metallgjenstander (f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker) før undersøkelsen. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Vær oppmerksom på at også høreapparater og tannproteser kan inneholde metall og dermed forstyrres av magnetfeltet.

- Ikke bruk øyenskygge hvis du skal undersøke hodet. Øyenskyggen kan inneholde små deler av metall som gir forstyrrelser på bildene.

Hva skjer etter MR-undersøkelsen?

Etter undersøkelsen blir alle bildene vurdert av en radiolog som lager en skriftlig rapport om hva som ble funnet. Legen som bestilte undersøkelsen vil motta rapporten etter cirka en uke.

Selve MR-undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom du har fått kontrastmiddel i forbindelse med undersøkelsen, kan dette en sjelden gang gi ubehag som kvalme eller kløe i huden.

Kilder:
Web MD 2005
Rikshospitalet 2007
Wikipedia