Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom kjennetegnet av betennelser i ulike deler av hjernen og ryggmargen som følge av en feil i immunforsvaret. Omtrent 5000 mennesker i Norge har MS. Noen merker knapt at de er syke, mens for andre kan sykdommen være invalidiserende Det er ikke kjent hva selve betennelsen er rettet mot, men sykdommen er ikke smittsom etter det vi i dag vet. I den hvite substans vil det være flere små områder med slik betennelse. Sykdommen starter oftest hos Personer i aldersgruppen 20-40 år, og rammer kvinner noe oftere enn menn.

Hvilke symptomer kan gi mistanke om MS?

Symptomer på MS kan være betennelse på synsnerven med nedsatt og tåkete syn, dobbeltsyn, lammelser og stivhet i ett eller begge ben, lammelse i en arm, dovenhetsfornemmelse eller nedsatt følelse i deler av kroppen, ustøhet, svimmelhet, lammelse av urinblæren, impotens, frigiditet, smerte, uforklarlig tretthet eller endret mental kapasitet. Sykdommen arter seg forskjellig for de forskjellige personene. Du kan ha et eller flere av disse symptomene avhengig av hvor i hjernen og ryggmargen betennelsesområdene sitter. 80% har et svingende (anfallspreget) sykdomsforløp hvor sykdommen periodevis forverres, men hvor du har gode perioder imellom. Hos 20% vil sykdommen gradvis gi økende plager.

Er det noen situasjoner som gjør at jeg får MS?

Forskning viser at for å få sykdommen, så må du være arvelig disponert. Men i tillegg er det faktorer i miljøet som påvirker risiko for sykdommen. Det ser ut til at disse ytre faktorene har størst påvirkningskraft i tenårsalderen. Det har vært forsket mye med utgangspunkt i teorier om at de ytre faktorer er uheldig kombinasjon mellom infeksjon med et eller flere av de vanlige virus og et ustabilt immunforsvar. Fortsatt er dette imidlertid teori og det ser ikke ut til at det er noe en kan gjøre for å unngå sykdommen (se punket om hva er MS).

Bør jeg gå til lege dersom jeg mistenker å ha MS?

Hvis en mistenker å ha MS så bør en oppsøke lege. For å stille diagnosen er det som regel nødvendig med kontakt med en nevrolog eller en nevrologisk avdeling.

Er det noe jeg kan gjøre for å bli bedre?

Generelt anbefales MS pasienter å prøve å leve sunt og regelmessig, holde seg i så god fysisk form som mulig, bruke mye fisk og grønnsaker og helst ta en skje tran daglig. En del får økte symptomer hvis de blir svært varm, og bør derfor unngå opphold i varmt basseng eller i varme omgivelser. Dersom tretthet er et problem, så bør en sørge for hvile ca. 1/2 time et par ganger daglig.

Hvordan finner legen ut om jeg har MS?

Først og fremst ved å gjøre en grundig nevrologisk undersøkelse. I tillegg undersøkes cerebrospinalvæsken som er den væsken som ligger rundt hjernen og ryggmargen. Denne vil hos cirka 90% av pasientene vise et karakteristisk innhold av forskjellige proteiner. Syn- og hørselsnervene bør undersøkes for å finne om de korresponderende deler av hjernen er berørt. Datastyrt snittfotografering i såkalt magnettomografi, kan gi en billedmessig framstilling av sykdomsområdene.

Hva er behandling for MS?

Det finnes ingen behandling som helbreder MS.

  1. De med svingende sykdomsforløp vil ved relativt akutte forverrelser kunne få steroider. Steroider kan enten gis som tabletter eller som infusjon rett inn i en blodåre. Bruk av visse medikamenter mot depresjon, de tricykliske antidepressiva, ser ut til å kunne stabilisere sykdommen til en viss grad hos noen.
  2. Medikamentet Interferon Beta er fra 1. september 1996 registrert i Norge, og er beregnet på oppegående MS-pasienter med det anfallsvises sykdomsforløpet. Pasientene skal ha hatt minst 2 episoder med forverrelse av sykdommen i løpet av de siste 2 år, etterfulgt av full eller delvis tilbakegang av symptomene. Målsetningen ved behandlingen er å redusere hyppighet og alvorlighetsgrad av episodene med sykdomsforverrelse. Medikamentet må ikke brukes ved graviditet, og med stor forsiktighet ved depresjon. Behandlingen må gis og følges av spesialist i nevrologi. Interferon Alfa er et lignende medikament som muligens har tilsvarende effekt. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig utprøvet.
  3. Stivhet i kroppen, også kalt spastisitet, kan behandles med baklofen eller diazepam (f. Eks Valium, Vival, Stesolid). Fysioterapi kan også hjelpe.
  4. Ved problem med urinblæren bør en bli undersøkt av urolog (urinveisspesialist som foretar en såkalt urodynamisk undersøkelse) for å få kartlagt nærmere hva problemet består i. Dersom urinblæren er såkalt hyperaktiv, dvs at den tømmer seg automatisk (reflektorisk) ved en mindre urinmengde enn normalt, så kan man forsøke behandling med Cetiprin eller Deprian. Ved tømmningshinder på grunn av manglende samarbeid mellom blæremuskel og lukkemuskel, kan Carduran (alfablokker) forsøkes. Lammelse i urinblæren og/eller tømningshinder kan gjøre det nødvendig å tømme den ved kateterisering.
  5. Ved ereksjonsproblemer kan mannen oppnå ereksjon ved innsprøytning av medisin direkte i penis (alprostadil eller papaverin). Se forøvrig MS og sex
  6. Enkelte MS-pasienter kan oppleve smerte som en del av sykdomsbildet. Dersom vanlige smertestillende tablettert ikke hjelper, kan man forsøke behandling med karbamazepin eller tricycliske antidepressiva.

Vil MS medføre behov for rullestol?

Ved debut av MS er det ikke mulig å spå hvordan forløpet av sykdommen bli for den enkelte. Grovt sett kan gruppen av MS pasienter deles i 3. Omtrent 1/3 vil ha et relativt godartet forløp hvor sykdommen svinger en del, men ikke etterlater seg større handikap. 1/3 vil med tiden få gradvis større grad av permanent handikap, men vil klare seg relativt bra. Og så er det 1/3 hvor sykdommen raskere gir betydelig grad av handikap, gangvansker, behov for krykker og etterhvert rullestol. Noen ganske få i denne siste gruppen vil ha en mer dramatisk utvikling og bli pleietrengende i ung alder. I sjeldne tilfelle kan MS medføre forkortet levetid, men da som regel på grunn av komplikasjoner til sykdommen, som for eksempel lungesvikt på grunn av betydelig lammelser.