Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom kjennetegnet av betennelser i ulike deler av hjernen og ryggmargen. Årsaken til betennelsene er ikke kjent.

De fleste som rammes merker de første symptomene i 20 - 40 års alderen. Sykdommen er vanligere blant kvinner enn blant menn, men menn har ofte et mer alvorlig forløp. Noen mennesker merker knapt at de er syke, mens for andre kan sykdommen være invalidiserende. Typiske symptomer er anfall med nummenhet, synsvansker, muskelsvakhet, ubalanse, vannlatingsproblemer eller redusert seksualfunksjon. Hvor ofte anfallene kommer og varigheten av symptomene varierer. Mens man tidligere hadde lite å tilby av behandling utover å dempe anfallene man fikk, så har man nå medisiner som reduserer antall anfall og som derved bedrer utsiktene for mennesker med MS. Studier viser at mange har svært god nytte av å få slik behandling allerede når de får de første symptomene på MS. Det er derfor viktig at diagnosen blir stillet så tidlig som mulig. Behovet for tidlig diagnose og behandling støttes av studier som viser at funksjonstap som eventuelt skjer hvis man venter med behandling ikke kan hentes inn igjen på et senere tidspunkt. Nye medisiner som er under utvikling vil føre til at man snart kan heve behandlingsmålene ytterligere. En rekke av medikamentene er i siste fase av utprøving. Om få år vil man ha medisiner som enda mer effektivt enn i dag bremser sykdommens utvikling. Et økende antall mennesker med MS kan derfor trolig se fram til å helt slippe ytterligere anfall.