Tap av syn kan være et tegn på multippel sklerose.

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom kjennetegnet av betennelser i ulike deler av hjernen og ryggmargen som følge av en feil i immunforsvaret.

Dette kan gi periodevis anfall med:

- nummenhet
- nedsatt syn eller dobbeltsyn
- muskelsvakhet
- ubalanse
- vannlatingsproblemer
- redusert seksualfunksjon

Hvor ofte anfallene kommer varierer. Sykdommen begynner som regel i 20-45 årsalderen. Kvinner blir rammet dobbelt så hyppig som menn. Omtrent 5000 mennesker i Norge har MS. Noen merker knapt at de er syke, mens for andre kan sykdommen være invalidiserende.

Optikusnevritt er en betennelse som oppstår i deler av synsnerven. Etter et førstegangstilfelle av optikusnevritt er sjansen for senere utvikling av multippel sklerose (MS) omtrent 40 prosent.

Det kan gå mange år mellom nevritten og eventuell utvikling av MS. Optikusnevritt forekommer oftest uten at annen sykdom ligger til grunn, men hos mange MS-paienter startet sykdommen med øyesymptomer eller optikusnevritt.

Hvem får optikusnevritt?

Optikusnevritt er en vanlig tilstand som rammer mellom en til fem personer av 100 000 per år, og forekommer hyppigst i aldersgruppen 20-49 år. Kvinner rammes oftere enn menn.

Sykdommen gir oftest synsreduksjon på ett øye, men tap av synsstyrke på begge øyne kan også forekomme.

I de fleste tilfeller skyldes optikusnevritt en betennelse uten kjent årsak som opptrer som en isolert episode, men det kan være et tegn på multippel sklerose.

Hva kan gi mistanke om optikusnevritt?

De fleste pasienter med optikusnevritt oppsøker lege på grunn av synsreduksjon på ett øye. Noen har i tillegg moderate smerter i øyet som blir verre ved øyebevegelser.

Symtomene utvikler seg gjerne i løpet av noen får dager eller uker. Legen vil foreta en grundig undersøkelse for å finne ut om årsaken til pasientens plager er optikusnevritt.

Typiske symptomer og tegn ved optikusnevritt

- Smerter i og rundt øyet.
- Smerte ved bevegelse av øyet.
- Markert synstap i løpet av få dager.
- Spontane lysglimt som kommer ved øyebevegelser.
- Kjent multippel sklerose eller tidligere nevrologiske symptomer hos paienten.
- Plutselig redusert synsstyrke på ett eller begge øynene.
- Svekket fargesyn.
- Redusert kontrastsensitivitet.
- Innsnevring av synsfeltet.

Selv om de ovennevnte symptomer og tegn hver for seg kan opptre ved andre sykdommer enn optikusnevritt, gir de når de opptrer sammen hovedgrunnlaget for å stille diagnosen.

Gode utsikter til bedring

I en nordamerikansk studie av pasienter med optikusnevritt forelå tegn til bedring av øyeplagene hos 79 prosent etter tre uker og hos 93 prosent etter fem uker.

Ytterligere bedring i synsstyrken kan ses inntil ett år etter at man har fått optikusnevritt. Hos pasienter med alvorlige eller langvarige plager kan det være aktuelt med betennelsesdempende medisiner.

Kilde: Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 425-8