Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer i disse som følge av MS er ikke uvanlig.

Intellektet er følsomt for mange faktorer. Disse omfatter normal aldring så vel som sykdom eller skade. Intellektet blir også påvirket av følelsesmessig stress, depresjon, søvnforstyrrelser, tretthet, lavt blodsukker, medisiner og alkoholmisbruk. Disse faktorene kan forekomme i kombinasjon.

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS?

Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Hukommelsestap synes å være avgrenset hovedsakelig til nye hendelser. En person kan ha problemer med å huske et viktig telefonnummer som vedkommende har lært i løpet av den siste tiden, men vil ikke ha vanskeligheter med å huske informasjon fra langt tilbake i tid, for eksempel fra egen skolegang.

En del studier antyder at de fleste med MS er i stand til å huske og lagre informasjon, men har vansker med å fremkalle den raskt og effektivt.

Det er også holdepunkter for at enkelte personer med MS trenger lengre tid på å ta tilegne seg ny informasjon. Hukommelsesproblemer kan således skyldes at man ikke har hatt tid til å lære noe tilstrekkelig.

Evnen til å resonnere og løse problemer blir noen ganger berørt. Dette omfatter evnen til å analysere en situasjon, gjenkjenne ting, lage en tiltaksplan og sette den ut i livet. Noen MS rammede bemerker selv at deres dømmekraft er dårlig.

Evnen til å uttrykke seg språklig berøres også av MS-rammede. Dette med å –” ha det på tunga – men får det ikke frem” er typisk. Mange med MS føler at deres evne til rask tankegang er nedsatt, og at de ikke er i stand til å tenke gjennom en problemstilling og gi respons så raskt som de en gang gjorde.

Forskning viser at cirka halvparten av alle med MS ikke har intellektuelle problemer. Om lag 40 prosent har en lett reduksjon av de mentale ferdighetene, men hos 5-10 prosent har en moderat til sterk svekkelse. Betydningen av dette er forskjellig for de enkelte. Det kan for noen være slutten på en karriere, mens en annen kan få tilpasset sin jobb gjennom ulike hjelpetiltak.

 

Hva kan gjøres for å avhjelpe de intellektuelle problemene?

Åpenhet
Tidligere var det ikke stor åpenhet om MS-relaterte problemer. I dag ønsker MS-rammede opplysninger om sin sykdom. De stiller spørsmål, leser og snakker med andre som har liknende problemer. Å dele erfaringer hjelper på det følelsesmessige plan så vel som på det praktiske. Dette kan fjerne følelsen av stigmatisering.

Gjør det til en familiesak.
Når en person for eksempel glemmer deler av en samtale, feilplasserer ting, uteblir fra et avtalt møte og så videre, kan noen tro at vedkommende er lat og likegyldig. Både familiemedlemmer og venner trenger derfor informasjon for å forstå hva som skjer.

Rådgivning
Ikke alle som opplever hukommelsessvikt trenger rådgivning, men rådgiving kan hjelpe både på selvfølelse og det daglige, praktiske liv.

Enkle, praktiske tiltak
● Når man merker at hukommelsen blir svakere, kan man enkelt avhjelpe dette med å lage en god notatbok og bruke den konsekvent som base for informasjon.

● Der kan man sette opp alle avtaler, planlagte gjøremål, telefonnummer, kjøreretninger og alt du trenger å huske, men lett glemmer. Dermed kan man bli kvitt alle smålapper som alltid blir borte.v ● Et alterantiv til notatboken er en elektronisk hjelper. Det er mange små personlige, databaserte hjelpere på markedet.

● Når du lærer nye ting, gi deg selv god tid til å praktisere det som er lært. Studier viser at med ekstra øvelser er det lettere å huske informasjon senere.

● Sett opp en ”familiekalender” som viser hva hele familien har av avtaler og program.

● Det er viktig at ting som brukes ofte har en bestemt plass. Alle familiemedlemmene må derfor bestrebe seg på å bringe ting tilbake til sine faste plasser, for eksempel saks i øverste skrivebordsskuff osv.

● Av og til glemmer vi fordi vi aldri lærte det skikkelig. Å forbedre konsentrasjon og ha fokus på oppgavene effektiviserer evnen til å minnes.

● Det er lurt å legge de største intellektuelle oppgavene til den beste tiden på dagen, til den tiden hvor man er best opplagt.

● Bruk mentale bilder. Tenk deg for eksempel at du ser store mengder vann og slam strømme inn gjennom åpne vinduer, Hold på dette bildet en stund, og det er mer sannsynlig at du senere husker å lukke vinduene før du forlater huset.

● Når du møter en ny person, så skriv ned hans eller hennes navn så fort som mulig. Senere kan du notere noe personlig om vedkommende i ditt løsbladssystem.

● Når du ikke finner et bestemt ord er det lurt å bare fortsette uten å tenke mer på det ordet du ikke fant. Dermed forskyver du oppmerksomheten til noe annet. Ordet du ikke fant kommer tilbake senere.

● Besøk biblioteket og lån aktuelle bøker om organisering av tid og hukommelse. Noen av disse omhandler gjennomføring av kompliserte prosjekter, men mange har enkle, nyttige forslag.

Søk professjonell hjelp

Det kan være på sin plass hvis dine nærmeste merker en forandring til det verre, særlig i forhold til arbeid og det sosiale liv. En slik vurdering vil også være av verdi hvis du overveier å skifte jobb, søke en skole eller gå inn i et treningsprogram.

En vurdering av en nevropsykolog som har erfaring med MS er viktig. I en studie fant man at nesten halvparten av pasientene som ble undersøkt av en nevrolog uten slik kompetanse ikke oppdaget lette intellektuelle problemer hos pasienten.

Opptrening etter hjerneskader

I dag gis behandling for skader i hjerne etter hodeskader og slag. I de siste årene har denne form for behandling blitt vanligere ved MS. Den går ut på å hjelpe folk til å kompensere for tap av hukommelse og sen innlæringsevne.

Aktivitetene er avhengig av den enkeltes behov og inkluderer øvelser for å effektivisere hukommelse, konsentrasjon eller andre ferdigheter. En god del av tiden kan brukes til å lære kompenserende strategier, for eksempel hvordan bruke en datamaskin effektivt, hvordan forvalte tiden best.

Slik rehabilitering inkluderer også møte med familiemedlemmer for å hjelpe dem med å forstå de spesifikke problemer og hvordan de kan være til hjelp. Det kan være lurt å utarbeide en handlingsplan.

Nye medisiner

Tidligere trodde man at ingen hjerneskader lot seg reparere. Dette synet er på vikende front. Det er holdepunkter for at hjernen har evne til å ”reparere seg selv” etter skade og at den delvis kan flytte deler av skadede funksjoner til uskadde områder.

Undersøkelser tyder på at medisiner som brukes for å behandle Alzheimers sykdom (for eksempel Aricept) kanskje kan være til hjelp for perosner med MS. En klinisk undersøkelse der 69 personer med MS deltok, viste at en slik type medisin forbedret prestasjonene i hukommelsesoppgaver. Men det trengs flere kliniske prøver for å bekrefte dette.

Copaxone er en medisin som reduserer antall og grad av MS-angrep. Nye undersøkelser tyder på at dette middelet i tillegg beskytter hjernevevet mot den gradvise ødeleggelsen som finner sted mellom angrepene. Slik behandling kan derved minske tap av intellektuelle og følelsesmessige ferdigheter.