Multippel sklerose skyldes trolig et uheldig sammentreff av flere faktorer.

Hvorfor noen blir rammet av multippel sklerose er ennå usikkert.

Undersøkelser tyder på at sykdommen skyldes flere faktorer. Disse ser ut til å være viktigst:

- Svikt i immunforsvaret
- Medfødte arvelige egenskaper
- Miljøet

Svikt i immunforsvaret

Mange forskere klassifiserer MS som en autoimmun sykdom. Det vil si at immunforsvaret går løs på egen kropp og angriper cellene som det egentlig skal beskytte.

Immunforsvarets oppgave er å søke ut og ødelegge farlige inntrengere som bakterier, virus, parasitter og sopporganismer. Disse kalles også for antigener og setter i gang immunreaksjonen.

Immunforsvaret kjenner igjen millioner av ulike antigener. Når immunforsvaret har funnet ut hvilke antigener det skal bekjempe, masseproduserer det egne molekyler (antistoffer) og celler som kan matche inntrengerne og utslette dem.

Forskere tror at en spesiell type celler i immunforsvaret kan spille en viktig rolle ved autoimmune sykdommer og MS. De finnes i brisselen (latinsk: thymus) og kalles for T-celler.

T-cellene patruljerer hele kroppen på jakt etter fiendtlige organismer. Noen T-celler fungerer som hjelpere. De hjelper andre celler å lage antistoffer mot antigenene og ”skrur av” produksjonen igjen når jobben er gjort.

Andre T-celler er jegere, som går til direkte angrep mot skadede eller syke kroppsceller. Jegerne kan skille mellom kroppens ”egne” celler og fiendtlige ”ikke-egne” celler.

Men ved autoimmun sykdom, som MS, klarer ikke jegercellene å skille mellom disse og erklærer krig mot egne celler. Det vil ved MS bety et angrep på myelinet.

Forskerne tror at dette kan bli utløst av miljøfaktorer, som for eksempel et virus.

Arv og miljø

Det er gode vitenskapelige holdepunkter for at gener spiller en viktig rolle ved utviklingen av MS.

I befolkningsgrupper som sigøynere, eskimoer og Bantu (etniske grupper i Afrika) har ingen MS. Urbefolkning i Nord- og Sør-Amerika, samt japanere og andre asiatiske folkeslag, har veldig få tilfeller av MS. Det er ennå usikkert om dette hovedsakelig skyldes faktorer i genene eller miljøet.

I de skandinaviske land rammer sykdommen bare 0,5-1 promille av befolkningen. Men sannsynligheten øker ved tilfeller av MS i familien.

Hvis en person har fått MS er sjansen for at foreldre, søsken eller barn også blir rammet mellom en til tre prosent.

Dersom den ene av to identiske tvillinger blir rammet, er sannsynligheten for at den andre også utvikler MS på hele 30 prosent. Men for toeggede tvillinger er det tilsvarende tallet bare 4 prosent.

Sannsynligheten er betydelig høyere for identiske tvillinger, men siden den er langt under 100 prosent mener forskerne at MS ikke utelukkende kan skyldes medfødte egenskaper.

Forskerne tror noe av grunnen til at MS forekommer hyppigere i enkelte familier er at nære familiemedlemmer ofte blir utsatt for de samme ugunstige miljøfaktorene.

Kartlegging av familier hvor mer enn ett familiemedlem er rammet av MS viser at visse gener kan øke risikoen for multippel sklerose. Flesteparten av disse genene befinner seg i kromosom 6. En rekke av disse er såkalte HLA (humant leukocyttantigen) og er ansvarlig for proteiner som påvirker immunforsvaret.

Undersøkelser viser at sammensetningen av de ulike HLA-genene hos MS-pasienter er ulike de hos friske personer.

Andre kromosomer som forskerne ønsker å studere nærmere er kromosom 2, 3, 5, 7, 11, 17, 19 og X (det kvinnelige kjønnskromosomet).

Alle studier tyder på at MS skyldes samspill mellom flere faktorer. Det ser ikke ut til at en kan peke ut én syndebukk.

Kilder: WebMD, Wikipedia