Pasientenes DNA avgjør om multippel sklerose-behandling virker eller ikke.

Hos personer med relapserende-remitterende MS, kan behandling med såkalte beta-interferoner mildne og redusere forekomsten av tilbakefall. De kan også utsette funksjonshemming og begrense angrep på nye områder i nervesystemet.

Relapserende-remitterende MS er den vanligste formen for multippel sklerose. Den kjennetegnes ved at symptomene kommer periodevis. I tiden mellom anfallene har pasienten få eller ingen plager.

Beta-interfoner har ikke denne gunstige effekten hos alle MS-pasienter. Rundt 50 prosent fortsetter å få tilbakefall og reduserte funksjonsevner.

Hvorfor virker denne behandlingsformen på noen og ikke på andre?

Årsaken kan ligge i genene, viser en undersøkelse ved University of California.

Forskerne fulgte 206 pasienter med relapserende-remitterende MS i to år etter at de hadde startet behandling med beta-interferoner.

Hver tredje måned ble sykdomsforløpet kartlagt ved nevrologiske undersøkelser. DNA-prøver ble tatt fra samtlige deltakere. Arvestoffet fra de som responderte på beta-interfoner ble sammenlignet med genmaterialet til ikke-respondenter.

Forskerne fant 35 variasjoner i DNA-prøvene som var interessante for videre testing. 18 av disse viste seg å påvirke effekten av beta-interfoner hos pasienter med relapserende-remitterende MS.

Kilde: Archives of Neurology 2008