En så trygg og effektiv vaksine bør tas i bruk med én gang, mener overlege Ole-Erik Iversen ved Kvinneklinikken. Vi har ikke råd til å vente. Fra høsten av får alle jenter i 7. klasse tilbud om HPV-vaksine mot livmorhalskreft. Vaksineringen betales av staten og vil inngå i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Årets vaksinering av 30.000 12-åriger har imidlertid vært omstridt.

Bioteknologinemnda oppfordret i mars i år regjeringen om å utsette oppstarten inntil både virkninger og bivirkninger av vaksinen har blitt bedre kartlagt. Nemnda peker også på at fordi tolvåringene ikke selv skal gi samtykke, blir det foreldrenes kunnskap om vaksinen som avgjør.

- Vaksinen kommer ikke til å bli stoppet. Dette er en vaksine som er bra for norske jenter, var Helse- og omsorgsdepartementets respons på oppfordringen, som understreker at prosessen frem mot vedtaket har vært god og grundig.

- Så effektiv at vi ikke kan la være

Ole-Erik Iversen, professor og overlege ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, gleder seg over at norske kvinner endelig får ta vaksinen i bruk.

- Jeg var selv skeptisk i 2000, men har siden blitt overbevist om at dette er en trygg vaksine med en så god effekt mot forstadiene av livmorhalskreft, at vi ikke har råd til å vente med å bruke den, sier Iversen til Helsenett.no.

Han peker på at vi gjennom undersøkelser i dag kan registrere at kvinner når forstadiet av kreft, og at vi derfor er nærmest etisk forpliktet til å bruke vaksinen når den har vist seg å være så effektiv mot nettopp dette.

Det er to typer HPV-vaksiner på markedet: Gardasil og Cervarix. Begge beskytter mot HPV 16 og 18, som påvises hos syv av ti av kvinner med livmorhalskreft.

- Det er også mange ressurser å spare på å innføre vaksinen. 3000 kvinner behandles for forstadiet av livmorhalskreft hvert år, og en halv million celleprøver analyseres årlig. Mye av dette kan unngås, det samme kan bekymringen hos alle kvinnene som får påvist celleforandringer i livmorhalsen, sier Iversen.

Overlegen fremhever at to tredjedeler av dem som får livmorhalskreft har latt være å få tatt celleprøver hvert tredje år slik man anbefaler kvinner mellom 25 og 70 år. For denne gruppen vil en vaksine være spesielt nyttig.

Norsk forskning

Norge har vært en viktig bidragsyter i forskningen frem mot de to HPV-vaksinene, en forskning som siden den startet høsten 2000 så langt ikke har påvist bieffekter utover forbigående lokal ømhet i huden der vaksinen blir satt, ifølge Iversen.

- Norge har spesielt gode befolknings, vaksine- og kreftregistre, dessuten har deltakerne i undersøkelser i Norge vist seg å være svært pliktoppfyllende, slik at forskningen har blitt nøyaktig. Å ytterligere fortsette med kun studier når man ser hvor godt den virker, er uetisk mener professoren.

Det mente også sikkerhetskomitéen for den ene studien som ble avbrutt før planen (FUTURE II).

Norge er ett av de siste landene i Europa som nå innfører HPV-vaksinen. Danmark har allerede et gratistilbud, og i Sverige starter vaksinering av jenter i femte og sjette klasse neste år, har den svenske Socialstyrelsen bestemt.

Uheldig kobling?

Avisen VG hevdet i en serie artikler om vaksinasjonsprogrammet i 2007 at forsøket fremstilles som et helsetilbud, men egentlig er et omstridt prøveprosjekt. Dette avviser Folkehelseinstituttet, som har anbefalt regjeringen om å innføre vaksinen.

Bioteknologinemnda setter også spørsmålstegn ved uavhengigheten til norske forskere og forskningsinstitusjoner tilknyttet forskningen på HPV-vaksinering i Norge. Dette fordi en stor andel av forskningen finansieres av vaksineprodusentene.

Utredningsgruppen bak Folkehelseinstituttets rapport om HPV-vaksinen har vært sammensatt av eksperter fra ulike fagmiljøer og institusjoner, som alle skal ha vært åpne om sitt samarbeid med og oppdrag for legemiddelindustrien. Selv argumenterer instituttet med at mulige interessekonflikter har vært langt mindre enn verdien av å få tilført viktig og nødvendig fagkunnskap.

Fortsatt forskning og registrering

Det er ikke registrert alvorlige bivirkninger av HPV-vaksinen så langt.

En del mindre alvorlige reaksjoner på stikkstedet er registrert, som for eksempel hevelser og allergisk reaksjon. Andre vanlige bivirkninger er hodepine, svimmelhet og feber, noe som bl.a. danske helsemyndigheter kobler til stikket, ikke selve vaksinen. Over 40 millioner doser er gitt etter at vaksinen ble tilgjengelig i 2006, de fleste i USA.

Alle vaksiner som innføres i en befolkning skal uansett følges opp. En sammenligning av data fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) og celleprøvene i Kreftregisteret vil i fremtiden kunne gi en pekepinn på forekomsten av HPV-kreft både hos vaksinerte og i befolkningen for øvrig.

HPV-vaksinen beskytter kun mot de typene kreftfremkallende HPV-virus den er basert på. Dagens vaksine er derfor ikke fullstendig dekkende for alle typer kreftfremkallende HPV.

Folkehelsas HPV-rapport konkluderer derfor med at screeningprogrammet for livmorhalskreft må opprettholdes.

Økning av kreftvaksiner på resept

Andre som ønsker å vaksinere seg mot HVP-viruset, må kjøpe vaksinen på resept.

I 2007 ble det registrert 1098 brukere som hadde hentet ut minst én resept på en av de to vaksinene, Gardasil og Cervarix, mot HPV. I fjor var antallet brukere oppe i 2053, en økning på 87 prosent, ifølge Reseptregisteret.

Med 1917 brukere i fjor står Gardasil for den største andelen av salget, mot 136 som hentet ut resept på Cervarix.

Gardasil beskytter i tillegg mot HPV 6 og 11, som påvises hos 90 prosent av dem som har kjønnsvorter.

Kilder:

Pasienthandboka.no, Dagensmedisin.no, Fhi.no og Kreftforeningen.no.
“Betenkeligheter ved innføring av HPV-vaksinen i barnevaksinasjons- programmet”, anmodningsbrev til regjeringen, fra Bion.no 16.03.09.
” Kreftvaksine for 12-åringer er omstridt prøveprosjekt”, Aftenposten.no 18.05.07
”– Vaksinen blir ikke stoppet”, Aftenposten.no 15.03.09.