Norske helsemyndigheter tilbyr norske kvinner i alderen 50 til 69 år å få undersøkt brystene med røntgen (mammografi) annet hvert år. Målsettingen er å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 prosent blant de som tar i mot tilbudet.

Mindre gevinst

I en artikkel som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal hevder danske forskere at gevinstene ved å delta blir overvurdert og at ulempene ved mammografi ikke kommer godt nok fram. I invitasjonen og informasjonsbrosjyren som norske kvinner mottar får man vite at deltakelse gir «tidlig diagnose, enklere behandling, bedre leveutsikter».

Unødvendig behandling

De danske forskerne påpeker at hvis 2000 kvinner får mammografi jevnlig i 10 år, vil dette redde kun én kvinne fra å dø av brystkreft. Forskerne konstaterer også at mange får feil diagnose. I løpet av en ti års periode vil 10 friske kvinner få beskjed om at mammografibildene viser at de har brystkreft og unødig bli behandlet med blant annet stråleterapi.

Bedre informasjon

Seniorstatistiker ved Folkehelseinstituttet, Per-Henrik Zahl mener at norske kvinner bør få mer nøytral informasjon slik at de på et korrekt grunnlag kan ta stilling til om de ønsker å ta imot tilbudet om mammografi.

For store forventninger

En studie blant kvinner fra USA, Storbritannia, Sveits og Italia tyder på at mange har for stor tro på nytten av mammografi. Tre av fire av de spurte tippet at 10 år med jevnlig mammografiundersøkelser ville redde 10 eller flere pr 1000 kvinner fra å dø av brystkreft. Deres forventning av gevinsten av mammografi var dermed over 20 ganger høyere enn de resultatene man faktisk oppnår. Fagpersoner i Kreftregisteret utformerer brevet som norske kvinner mottar når de blir invitert til å delta i mammografiundersøkelsene. Man vurderer nå å justere teksten som blir sendt ut.

Kilde: British Medical Journal 2009