Norske helsemyndigheter tilbyr norske kvinner i alderen 50 til 69 år å få undersøkt brystene med røntgen (mammografi) annet hvert år. Målsettingen har vært å redusere dødeligheten av brystkreft blant dem som tar i mot tilbudet.

Etter 17 år med screening har man dessverre ikke påvist noen effekt av tiltaket, ifølge forsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet. Han har sammen med kolleger ved Rigshospitalet i København sammenlignet dødeligheten av brystkreft blant kvinner som har deltatt i mammografiundersøkelsene med kvinner som ikke har fått tilbud om slik undersøkelse. Det viste seg at dødeligheten av brystkreft avtok i perioden 1997- 2006 med en prosent årlig blant kvinnene som ble undersøkt. I gruppen som ikke fikk utført mammografi sank dødeligheten med to prosent i det samme tidsrommet.

Zahl mener at mammografiundersøkelse ikke har levd opp til forventningene. Han påpeker at fallet i dødelighet av brystkreft må skyldes bedre behandling og ikke røntgenundersøkelsene ettersom dødeligheten er størst blant dem som ikke har fått utført mammografi. Han fremhever at man også har undervurdert skadevirkninger av røntgenundersøkelsene, deriblant at en del kvinner feilaktig får beskjed om at mammografibildene viser at de har brystkreft og unødig blir behandlet med blant annet stråleterapi. Zahl anbefaler at man revurderer tilbudet om rutinemessig mammografi til kvinner hvor man ikke har en mistanke om at de kan ha brystkreft (fordi de for eksempel har en kul i brystet) og til kvinner uten spesiell risiko for å bli rammet av denne sykdommen.

Kilder:
British Medical Journal 2010
Tidsskrift for Den norske legeforening 2010
Folkehelseinstituttet 2007