Årlig opplever om lag 2000 norske barnefamilier at mor eller far får kreft.

Når dette skjer er det vanlig at barna veksler mellom fortvilelse, håp og frykt for å miste en av sine nærmeste. Dette går naturlig utover både søvn og skolegang. Selv om det kan være vanskelig å konsentrere seg om undervisningen, viser en norsk spørreundersøkelse av skolen kan være et godt fristed og pusterom i hverdagen. Oppmerksomhet, støtte og forståelse fra læreren er av stor betydning for barnet.

-          Flertallet av barna og ungdommene ønsker mer åpenhet og ærlighet fra de voksnes side. De ønsker informasjon om sykdomsforløp og prognose og å snakke om hvordan de og foreldrene har det, sier prosjektansvarlig Kari Dyregrov til Forskning.no.

Det er viktig å tilpasse informasjonen til barnets alder og hva de ønsker å vite. Barnet er som regel best tjent med å få svar på det som det lurer på og ikke nødvendigvis mer enn det. De bør få anledning til å ta inn informasjonen gradvis. Det er viktig å formidle håp, men samtidig bør man forberede barna på hendelser hvis de er uungåelige. Noen av barna i studien som mistet sin mor eller far ga uttrykk for at de var helt uforberedt på at moren eller faren skulle dø fordi de hadde blitt fortalt at alt skulle gå bra.

I en annen norsk studie kartla man forekomsten av psykososiale problemer hos 143 tenåringer som hadde en mor eller far med kreft. Det ser ut til ungdommer er bedre enn barna i stand til å leve med foreldrenes sykdom Til tross for den belastningen som sykdommen innebar oppga ikke tenåringene flere psykososiale problemer enn sine jevnaldrende.

Kilde:
Forskning.no 2011
Tidsskrift for Den norske legeforening 2013