Spørsmål: Finnes det noen kreftvaksiner? Hvis ja, mot hvilke former for kreft virker de?

Svar: Vaksiner kan brukes til å forebygge kreftsykdom og i behandlingen av kreft.Vaksinene Gardasil og Cervarix gir god beskyttelse mot de variantene av humant papillomavirus (HPV) som hyppigst forårsaker livmorhalskreft og mange tilfeller av analkreft og kreft i munnen og svelget. Gardasil har siden høsten 2009 inngått i det offentlige vaksineprogrammet og blir tilbudt alle jenter det året de fyller 12 år. Inntil nylig var dette et tilbud til jenter født i 1999 eller senere. Fra 1. november 2016 kan kvinner født i 1991 eller senere også få gratis vaksine (Cervarix) mot HPV. Tilbudet organiseres via kommunene og avsluttes i løpet av 2018. 

Hepatitt B er et virus som kan forårsake en kronisk infeksjon i leveren. Viruset kan overføres fra mor til barn under fødsel, ved deling av sprøyter blant rusmisbrukere, til personer som deler bolig med noen som er smittet med hepatitt B eller som bytter seksualpartnere hyppig og yrkesgrupper med økt risiko for å komme i kontakt med blod fra smittede personer. En kronisk infeksjon med hepatitt B kan etter mange år føre til leversvikt (skrumplever) og leverkreft. Risikoen for at dette skjer øker desto tidligere i livet man blir smittet. Hepatitt B-vaksinen tilbys alle barn født 1. november 2016 eller senere. Den anbefales også til voksne med risiko for å bli smittet.

Vaksiner kan brukes i behandling av kreft ved å forsinke eller stoppe kreftcellenes vekst eller for å utrydde kreftceller som ikke har blitt drept ved andre former for behandling. Kreftvaksiner virker ved å stimulere immunforsvaret til å reagere kraftigere mot kreftceller og overvinne de hindringene kreftcellene bruker for å beskytte seg mot immuncellene. Vaksinene oppnår dette på ulike måter. Noen lurer kreftcellene til å øke produksjonen av kjemiske strukturer som gjør cellene lettere å oppdage for immunforsvaret eller ved å infisere cellene med mikrober som tar med seg slike strukturer. Andre vaksiner virker ved å lære opp immunforsvaret til å reagere kraftigere enn normalt på enkelte av kreftcellenes overflatestrukturer.

Det blir brukt store ressurser på å utvikle vaksiner mot kreftsykdommer. Noen av vaksinene er spesialtilpasset kreftcellene hos den enkelte pasient, mens andre virker mot en bestemt type kreft hos flere pasienter. Det arbeides også med å utvikle vaksiner som skal kunne virke mot mange ulike kreftsykdommer. Lovende resultater har man så langt oppnådd mot blant annet enkelte typer føflekkreft, kreft i bukspyttkjertelen, prostatakreft, kreft i eggstokkene og lymfekreft. Vaksinene er ikke ferdig utviklet og godkjent til bruk i europeiske land.