Hensikten med lindrende behandling er å øke livskvaliteten for pasienter og deres familier ved livstruende sykdom med kort forventet levetid.

Tiltak mot fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt. Viktig er også hjelp med psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Hovedfokus er å tilrettelegge for best mulig livskvalitet i tråd med pasientens ønsker.

Hvilke sykdommer?

Andelen eldre mennesker i befolkningen stiger, forekomsten av kreft øker og moderne kreftbehandling fører til at flere pasienter lever lenger. Det øker behovet for lindrende behandling.

Lindrende tiltak er også aktuelt ved andre sykdommer deriblant alvorlige lungesykdommer og kroniske nevrologiske lidelser som fører til svikt i kroppens funksjoner, som for eksempel ALS (amyotrofisk lateralsklerose) og hjerneslag og ved livstruende skader

Kartlegging og individuell plan

Pasientens plager og ønsker bør kartlegges. Bruk av åpne spørsmål (som ikke kan besvares med ja/nei) er ofte hensiktsmessig. Det inviterer til refleksjon og utdypende svar og kan ved behov suppleres med lukkede spørsmål (ja/nei).

Hensikten er å:

  • Fastslå pasientens plager og hjelpebehov
  • Avklare hva slags hjelp pasienten ønsker
  • Iverksette tiltak i prioritert rekkefølge
  • Definere hvem som er ansvarlig for å sette i verk de ulike tiltakene
  • Informere pasienten, pårørende og hjelpere om dette

Hjelpen involverer ofte flere faggrupper og spenner fra høyteknonologisk medisin i et samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten, god pleie og omsorg til hjelp fra sosialtjenesten.

Det er ofte nyttig å utarbeide en individuell plan

Forløp

Behandlingens effekt samt pasientens behov bør fortløpende evalueres. Mye brukt er ulike validerte skjemaer for eksempel:

Symptomer - gradering

ESAS-skjemaet dekker sju av de vanligste symptomene ved langkommet kreftsykdom: smerte, slapphet, døsighet, kvalme, depresjon, angst, appetittløshet og tung pust. I tillegg kartlegges generell velvære. Skjemaet har også en åpen kategori der pasienten selv kan oppgi et spesifikt symptom.

Symptomer - døgnvariasjon

Flere verktøyer

Smertebehandling

Nesten fire av fem mennesker med fremskreden kreft og om lag to av tre med annen livstruende sykdom har fysiske smerter. Ved riktig behandling oppnås kontroll over cirka 80 -90 prosent av smertene. Les mer….

Andre "smerter"

I tillegg til fysisk smerte medfører alvorlig sykdom andre typer "smerter":

Psykisk smerte: Opplevelse av sorg, depresjon, fortvilelse og angst over å ha blitt rammet av en alvorlig uhelbredelig sykdom.

Sosial smerte: Man kan kjenne seg alene med sin sykdom fordi det ofte er vanskelig for andre å fullt ut forstå hvordan man har det. Arbeidsuførhet og økonomiske bekymringer kan være tilleggsbelastninger.

Eksistensiell smerte: Hva er meningen med livet nå? Er det noe håp? Har jeg levet livet mitt på rett måte? Har jeg vært elsket og har jeg selv vist kjærlighet? Hvordan blir livet videre for min nærmeste?

Åndelig smerte: Finnes et liv etter døden, eller blir jeg borte for alltid? Eksisterer det en gud, eller finnes det noe annet…?

Det er viktig å ha noen å dele disse tankene med og ved behov få ytterligere hjelp mot angst og depresjon.

Livstestamente

Helsepersonell skal på en hensynsfull måte sørge for at de pasientene som ønsker det, gis mulighet til å tilkjennegi sine verdier og ønsker rundt livets avslutning.

Med livstestamente menes en erklæring som bidrar til å avklare om en pasient ønsker - eller ikke ønsker - livsforlengende behandling. Helsedirektoratet har nylig tilrådd at hvis pasienten ikke ønsker slik behandling, skal dette noteres i pasientjournalen.

Følgende tekst er foreslått:
"Jeg ønsker ikke livsforlengende behandling dersom jeg er døende, dvs. er i en pågående dødsprosess og vil dø i løpet av kort tid, og jeg er ute av stand til selv å formidle et behandlingsønske. Situasjonen omfatter både akutte tilstander/hendelser og planlagte/forutsigbare tilstander/hendelser."

Hvis livsforlengende behandling avsluttes, skal lindrende behandling videreføres, eller trappes opp. Pasienten skal ha god smerte- og annen symptombehandling selv om dette kan framskynde døden.

Død hjemme

Et flertall av pasientene gir uttrykk for at de ønsker å dø hjemme. En studie fra Trondheim viste at for mange er dette dessverre er et urealistisk mål. Mest mulig tid hjemme er ofte en mer gjennomførbar målsetting.