Hva er prostata?

Prostata er en kjertel som finnes hos menn. Den er på undersiden av urinblæren og omgir urinrøret. Prostata er normalt på størrelse med en kastanje og øker med alderen. Den har som oppgave å produsere sædvæske.

Kreft i prostata

Det hender at enkelte av cellene i kjertelen vokser på en unormal måte slik at det danner seg en svulst – det vil si en klump med celler. Svulst kalles også for tumor.

Dersom den vokser velavgrenset uten å spre seg til andre deler av kroppen, kalles tumoren benign (godartet).

Hvis den vokser inn imellom og ødelegger naboceller eller sprer seg til andre organer, brukes betegnelsen malign (ondartet) tumor eller kreft. Mannlige hormoner (androgener) som for eksempel testosteron øker celleveksten ved prostatakreft.

Kreft i prostata er den kreftformen som rammer menn hyppigst. Hvert år får nesten 5000 menn i Norge påvist sykdommen.

Hvordan stiller man diagnosen (1)?

Hvis prostatakjertelen vokser, kan den klemme på urinrøret. Typiske symptomer er svak urinstråle, hyppig vannlating og problemer med å tømme blæren. Disse symptomene er vanlige enten forstørrelsen er godartet eller ondartet (2).

For å stille en diagnose kjenner legen enten på kjertelen (via endetarmen) eller undersøker den ved hjelp av ultralyd.

Prostata avgir et stoff i blodet som kalles prostata-spesifikt antigen (PSA). Høye verdier av PSA kan være et tegn på kreft.

En vevsprøve, såkalt biopsi, er viktig for å stille diagnosen prostatakreft. Legen henter ut noen celler fra prostata ved hjelp av en sprøytespiss/sprøyte. Cellene undersøkes deretter med et mikroskop og ulike biokjemiske metoder.

Nyttig er også bilder av kroppens indre (ultralyd, CT, MR og scintigrafi) for å vurdere sykdommens omfang.

Prostatakreft er ofte fredelig. Oppdager man kreften på et tidlig stadium, øker sjansen for vellykket behandling og en god prognose.

Hvorfor fikk jeg prostatakreft (3)?

Vi kjenner ikke alle sykdomsårsakene, men følgende faktorer er forbundet med økt risiko:

  • Alder (50 år eller eldre)
  • Afrikansk-karibisk opprinnelse
  • Arvelige faktorer
  • Overvekt

Stadier av prostatakreft (4)?

Sykdommens stadier inndeles etter hvor langt kreftcellene har spredd seg:

  • lokalisert (kun i prostata)
  • lokalt avansert (i prostata og vevet rundt kjertelen)
  • avansert (kreftceller har spredd seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet)

Behandling

Hvilken behandling som er best avhenger av flere faktorer. De viktigste er hvilket stadium kreften er i samt pasientens alder, helsetilstand og egne ønsker.

De fleste menn med lokalisert prostatakreft har god effekt av hormonterapi, kirurgi eller stråleterapi eller en kombinasjon av disse.

Kirurgi (5)

Man fjerner tumorcellene fra prostata og fra vevet rundt kjertelen. Dette er ofte god behandling i et tidlig stadium.

Radikal prostatektomi innebærer at hele kjertelen tas bort.

Et alternativ er å fjerne deler av prostata. Dette blir gjort for å redusere symptomer før annen behandling, eller når det ikke er mulig å operere ut prostata fullstendig.

Stråleterapi (6)

Strålene dreper kreftceller og redusere tumorstørrelsen. Stråledose og behandlingstid blir tilpasset den enkelte slik at kreftcellene dør mens de normale cellene i liten grad blir berørt.

Hormonterapi (7)

Mannlige hormoner (androgener) er viktige for prostatakjertelens vekst og for eventuelle kreftceller i den. Man kan begrense påvirkningen av mannlige kjønnshormoner, såkalt androgen deprivasjonsbehandling (ADT) på følgende måter:

  • Kvinnelige kjønnshormoner
  • Preparater som hindrer testosteronets virkning
  • Preparater som stanser testosteronproduksjonen (8)
  • Fjerne testiklene

Selv om ADT vanligvis er effektiv, kan svulsten tilpasse seg behandlingen etter hvert og virkningen avta. Når det skjer, øker nivået av prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet. Hvis PSA stiger raskt, kan tilleggsbehandling være nødvendig.

En ny mulighet når ADT ikke er tilstrekkelig.(9)

Når PSA stiger til tross for at pasienten får ADT, og sykdommen på dette stadiet ikke har spredd seg, er den medisinske betegnelsen ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPK). Mot denne typen er det nå godkjent en ny behandling som bremser sykdommens utvikling og utsetter spredning. Behandlingen er aktuell ved prostatkreft som har følgende kjennetegn:

  • Man har fått kirurgisk eller medisinsk behandling som reduserer testosteron (ADT)
  • PSA øker til tross for lave testosteronnivåer i blodet
  • Bildeundersøkelser viser ikke tegn til spredning (metastaser)

Hvor raskt PSA-verdien dobler seg er en indikasjon på hvor fort sykdommen på dette stadiet kan komme til å spre seg til andre deler av kroppen. Menn med nmCRPK og en PSA som dobler seg i løpet av 10 måneder kan ha nytte av nye behandlingsmetoder som forsinker spredningen av sykdommen og som bidrar til å opprettholde livskvaliteten(9, 10). Å følge med hvor raskt PSA stiger er derfor viktig.

Hvis du har spørsmål om prostatakreft, behandlingsalternativer eller sykdommens stadium, anbefaler vi at du snakker med legen din.

SPØR LEGEN OM MULIGE BEHANDLINGSALTERNATIVER HVIS:

  • Du har fått kirurgisk eller medisinsk behandling som reduserer testosteron (ADT)
  • Det er økende PSA-nivåer til tross for at har lave testosteronnivåer i blodet (vær særlig oppmerksom på PSA verdier som dobler seg på hurtigere enn 10 måneder) (10)
  • I norske retningslinjer anbefales det å måle PSA hver 3 måned (11)
  • Bildeundersøkelser ikke viser tegn til spredning (metastaser)

Ordforklaringer

  • nm (ikke-metastatisk): Kreften har ikke spredd seg til andre deler av kroppen
  • PK: Prostatakreft
  • CR: Kastreringsresistent betyr at kreften ikke lenger responderer på behandling som reduserer testosteronnivået – det vil si hormonterapi (medisinsk kastrering) eller kirurgi hvor testiklene blir fjernet (kirurgisk kastrering)

Kilder

1. Gasnier A, Parvizi N. Updates on the diagnosis and treatment of prostate cancer. Br J
Radiol. 2017;90(1075):20170180-.
2. Merriel SWD, Funston G, Hamilton W. Prostate Cancer in Primary Care. Adv Ther.
2018;35(9):1285-94.
3. Gann PH. Risk factors for prostate cancer. Rev Urol. 2002;4 Suppl 5(Suppl 5):S3-S10.
4. Borley N, Feneley MR. Prostate cancer: diagnosis and staging. Asian J Androl.
2009;11(1):74-80.
5. Kim EH, Bullock AD. Surgical Management for Prostate Cancer. Mo Med.
2018;115(2):142-5.
6. Gay HA, Michalski JM. Radiation Therapy for Prostate Cancer. Mo Med.
2018;115(2):146-50.
7. Crawford ED, Heidenreich A, Lawrentschuk N, Tombal B, Pompeo ACL, Mendoza-
Valdes A, et al. Androgen-targeted therapy in men with prostate cancer: evolving practice and
future considerations. Prostate Cancer and Prostatic Diseases. 2019;22(1):24-38.
8. Debruyne FMJ. Gonadotropin-releasing hormone antagonist in the management of
prostate cancer. Rev Urol. 2004;6 Suppl 7(Suppl 7):S25-S32.
9. Gul A, Garcia JA, Barata PC. Treatment of non-metastatic castration-resistant prostate
cancer: focus on apalutamide. Cancer Manag Res. 2019;11:7253-62.
10. Alkhudair NA. Apalutamide: Emerging Therapy for Non-Metastatic Castration-
Resistant Prostate Cancer. Saudi Pharm J. 2019;27(3):368-72.
11. NUFs anbefalinger for allmennleger(2015).