Hudkreft skyldes hos flere enn ni av ti solpåvirkning.

Vi kan dele hudkreft i to hovedgrupper, den ene er melanom eller ondartet føflekksvulst, den andre er non-melanom hudkreft. Det vil si hovedsakelig basalcellehudkreft og spinocellulær hudkreft.

Disse siste er klart avhengig av hvor mye solskader du har samlet opp i løpet av livet. Føflekksvulst er i tillegg spesielt påvirket av kraftig solpåvirkning og solforbrenninger.

Hvilke symptomer gir føflekkkreft eller melanom?

Føflekksvulstene kan være brune til brunsvarte, noen ganger litt blålige og orange.

De karakteriseres av at de er ujevne i grensene mot den normale, lysere huden. Et farlig tegn er utløpere og mindre sårdannelser og skorper.

De forveksles ofte med aldersvorter som er mer fettet og vorteaktig i overflaten.

Hvor sitter føflekkkreften?

Melanomene kan sitte hvor som helst, men sitter ofte på rygg, skuldre og legger.

Du bør få undersøkt alle sår som ikke gror. Føflekker som sitter i ansiktet eller tinningen og som begynner å vokse med ujevn farge kan være begynnende ondartet føflekksvulst. Disse bør undersøkes og fjernes.

Vær likevel klar over at det er en økning av føflekker frem til 30-40 års alder, slik at det er normalt at du innen denne tid får stadig nye føflekker.

Er de jevnt farget med skarp rand, er de som regel ikke farlige. Mange føflekker vil forsvinne igjen når du blir eldre.

Hvilke symptomer gir basalcellehudkreft?

Basalcellehudkreft er seks-sju ganger hyppigere enn føflekksvulst.

De sitter oftest i ansiktet og på halsen. De kan arte seg som små knuter, arraktige forandringer eller eksemlignende forandringer. De vokser veldig langsomt og er ikke så farlige.

Hvilke symptomer gir spinocellulær hudkreft

Spinocellulær hudkreft starter gjerne i solbestrålt område med litt skjelling. Senere kommer det til sårdannelse og en liten svulst.

De sitter også hovedsakelig i ansiktet eller på halsen.