Brystkreft er den vanligste kreftformen hos norske kvinner i dag.

Hvert år blir cirka 2500 kvinner rammet av denne sykdommen.

Hva er brystkreft?

De fleste svulstene oppstår i brystets kjertelvev. Sykdommen kan spre seg til andre organer i kroppen, som lymfekjertler, lever og lunger. Sjansen for å bli helt frisk er størst hvis sykdommen blir oppdaget tidlig.

De fleste kuler i brystene blir påvist av kvinnene selv eller ved mammografi. Alle kvinner bør derfor gjøre det til en vane å undersøke brystene sine en gang i måneden og møte til mammografi når de innkalles til dette.

Knuter og ujevnheter i brystene

Ujevnheter og knuter i brystene er som oftest ikke farlig. Kvinner flest har kjent at brystene til tider er både knudrete, ømme og harde. I løpet av en menstruasjonssyklus kan brystenes konsistens forandre seg nærmest fra dag til dag, og kvinner som har fått barn har erfart at brystene forandres ved graviditet og amming.

Hvis man merker forandringer som ikke går tilbake, eller som kommer gradvis og vedvarer bør man få det undersøkt av lege. Ekspertene understreker hvor viktig det er for den enkelte kvinne å gjøre seg kjent med sine egne brysters utseende, konsistens og fasong. Da er det lettere å registrere uvanlige forandringer dersom slike skulle oppstå.

Hvorfor får man brystkreft?

Årsakene til brystkreft er enda ikke kjent, men man vet at risikoen øker med alderen.

Noen former for brystkreft er delvis arvelige, og hvis nære slektninger har hatt brystkreft er sjansen større for at en selv kan få sykdommen. Kvinner i familier hvor noen har hatt brystkreft bør derfor være ekstra oppmerksomme på kuler eller forandringer i brystene.

Hva skal man være oppmerksom på?

- En eller flere kuler i brystet eller armhulen

Hvis man oppdager en kul i ett av brystene eller i armhulen, bør man la en lege undersøke dette nærmere.

- Hvis brystvorten endrer stilling, eller trekkes innover

Medfødt, inntrukket brystvorte er ikke symptom på brystkreft. Hvis slike forandringer oppstår plutselig, kan det være et tegn på brystkreft.

– Vedvarende skjelling, sprekkdannelser, sår, rødhet og kløe på bryst eller brystvorte som ikke har vært der tidligere.

Ved slike forandringer er det viktig å la seg undersøke av lege. Dette gjelder ikke den generelle sårhet som kan oppstå på og rundt brystvorten ved amming.

– Områder med rødlig og ujevn hud med forstørrede porer

Såkalt ”appelsinhud” på brystet kan være tegn på brystkreft.

Hva skjer når man kommer til legen?

Legen vil undersøke bryst, armhuler og lymfeknuter for å kjenne etter fortykninger, knuter elller kuler. Hvis han trenger ytterligere informasjon, vil han ofte henvise videre til mammografi, en røntgenundersøkelse som avdekker hvordan brystet ser ut inni. Man vil med denne metoden kunne se om det finnes kuler eller forandringer i brystet som virker mistenkelige. En ultralydundersøkelse kan gi ytterligere opplysninger.

Hvis legen finner en svulst på mammografi eller ultralyd, blir det tatt prøve (biopsi) av den ved hjelp av en lang, tynn nål. Kulen må i enkelte tilfeller opereres ut før man kan få et endelig svar på om den er god- eller ondartet.

Behandling

Om brystkreften bare blir oppdaget tidlig nok, kan pasienten i de fleste tilfeller bli helt frisk.

Hvilken behandling som tilbys henger sammen med flere faktorer, blant annet pasientens alder og hvor stor svulsten er. Brystbevarende kirurgi, der legen opererer bort svulsten uten å fjerne hele brystet er en metode som nå tilbys stadig flere brystkreftpaisenter. Brystets utseende etter denne typen inngrep blir i de aller fleste tilfeller tilfredsstillende.

Strålebehandling gis alltid etter brystbevarende kirurgi. Mange blir trette, kvalme og uopplagte av denne behandlingen. Alle pasienter under 55 år med spredning til lymfekjertler i armhulen får cellegiftbehandling etter operasjonen. Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast og håravfall. For kvinner som må fjerne hele brystet kan det være aktuelt med brystprotese, og for noen rekonstruksjon av brystet man har mistet.

Kilder: Den Norske Kreftforening og Tidsskrift for den Norske Legeforening