Det finnes i dag flere gode behandlingsmuligheter for brystkreftrammede.

Sannsynligheten for å bli helt frisk er stor dersom sykdommen oppdages i tide.

Kirurgi

Behandlingen legges opp etter den enkelte pasient med hensyn på alder, type brystkreft og om det foreligger spredning til andre organer.

Mens det tidligere var vanlig å fjerne hele brystet, legger man i dag vekt på å kunne tilby såkalt brystbevarende kirurgi til flest mulig pasienter. Dette innebærer at bare den syke delen av brystet fjernes, og pasienten beholder så stor del av brystet som mulig. I tilfeller der svulsten er liten og sykdommen oppdages i et tidlig stadium, ligger forholdene ofte til rette for denne typen kirurgi.

Hos mange pasienter må likevel hele brystet fjernes. I noen tilfeller, også i forbindelse med brystbevarende kirurgi, fjernes lymfeknuter i armhulen i tillegg. Nærmere opplysninger om kirurgi ved brystkreft kan fås ved henvendelse til Foreningen for brystkreftopererte. (FFB)

Vaktpost-lymfeknute

For å kartlegge om kreften har spredd seg fra brystet til lymfeknutene i armhulen, benyttes en prosedyre kalt ”vaktpost-lymfeknute-teknikken”. Et radioaktivt stoff sprøytes inn i brystvevet ved svulsten, stoffet tas opp i lymfebanene og transporteres så til lymfeknutene. Når kirurgen opererer, leter han opp de første lymfeknutene som inneholder det radioaktive stoffet. Disse ansees for å være såkalte «vaktpostlymfeknuter».

Hvis man ved undersøkelse av vaktpost-lymfeknutene finner at de ikke inneholder kreftceller, kan man med stor sikkerhet si at brystkreften ikke har spredd seg til fjernere lymfeknuter. Man kan da unngå å måtte fjerne lymfeknutene på siden av brystet og i armhulen.

Ved å unngå å fjerne lymfeknuter i armhulen, reduseres forekomsten av komplikasjoner som lymfødem, smerter og nummenhet i armen og nedsatt bevegelighet i skulderen.

Strålebehandling

Brystbevarende kirurgi må alltid kombineres med strålebehandling mot resten av brystet. Behandlingen er smertefri, men noen pasienter blir trette og får sår, rød hud på det bestrålte brystet. Dersom det er påvist spredning til noen av lymfeknutene i armhulen, må det også gis strålebehandling mot denne. Dette øker risikoen for væskeansamling i armen på den bestrålte siden (lymfødem). Med regelmessig fysioterapi og øvelser etter operasjonen kan man forebygge eller redusere disse plagene.

Cellegift (cytostatika/kjemoterapi)

Dersom kvinnen er under 55 år, og det er påvist spredning, gis det alltid cellegift i lengre tid etter operasjonen.

Cellegift reduserer sjansen for tilbakefall. Det finnes forskjellige kurer, og felles for dem er at de alle har plagsomme bivirkninger. De vanligste er kvalme, oppkast og håravfall. De nevnte plagene opphører når behandlingen er over.

Hormoner og antihormoner

Svulsten undersøkes alltid for om den er følsom for de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Dersom den er det, er det aktuelt å gi etterbehandling med hormoner og antihormoner i cirka fem år etter operasjonen. Dette reduserer faren for tilbakefall og sann-synligheten for å få kreft i det andre brystet.

Behandlingen fører til at kvinnen får symptomer på overgangsalder, som hetetokter, svetting og tørre slimhinner.

Nytt bryst?

Hvis hele brystet må fjernes, er det for de fleste aktuelt med brystprotese eller full rekonstruksjon av brystet. Mange velger å gå med protese i påvente av rekonstruksjon, mens andre synes løsningen med protese er noe de kan leve resten av livet med.

Ved rekonstruksjon av brystet er det vanlig å operere inn et innlegg av silikon eller saltvann. Før en eventuell rekonstruksjon kan finne sted, må man vente til brystkreftbehandlingen er ferdig. Dessverre er det per i dag lang ventetid på operasjon grunnet liten kapasitet ved sykehusene.

Etterkontroll

Etter en brystkreftoperasjon kommer pasienten alltid inn under et regelmessig kontrollopplegg.

På disse kontrollene undersøker legen operasjonsarrene, lymfekjertlene og det gjenværende brystet grundig. Det blir også tatt jevnlige mammografier.

Alternativ behandling

Studier har vist at at svært mange kreftpasienter søker alternativ behandling, det vil si behandling som ikke faller inn under de rammer som tilbys av helsevesenet per i dag. Tilbudene er mange og bransjen kan virke uoversiktlig.

Selv om det har vist seg vanskelig å finne bevis for at mange alternative behandlingsformer har effekt, kan behandlingstilbud som legger vekt på avslapning, sunt kosthold og velvære heve livskvaliteten for mange kreftpasienter i en vanskelig fase av livet.

Mange pasienter som får en alvorlig diagnose vil nødig la noe være uprøvd. Om man skulle komme i en slik situasjon, kan det være nyttig å ta en prat med fastlegen for å få hjelp til å vurdere de ulike behandlingsformer som finnes på markedet.

Kilder: Den Norske Kreftforening og Tidsskrift for den norske lægeforening