Dersom man lett tyr til hodepinetabletter som tenåring, er det stor sjanse for at man også gjør det som voksen – selv om man ikke har vondt i hodet.

Dette kommer i frem en ny studie utført av forskere ved Københavns Universitet.

Man vet at helsefarlige vaner som røyking og voldsom drikking etableres i tenårene. Man vet også at medisinbruk ofte henger sammen med slike vaner i denne alderen. Men om medisinbruk i tenårene påvirker forbruket i voksen alder, har frem til nå vært uvisst.

Kvinner tar mest piller

614 mennesker deltok i den danske undersøkelsen. De måtte svare på spørreskjema da de var 15, 19 og 27 år. Dette er den første studien der man undersøker medisinbruk over en så lang tidsperiode.

Spørsmålene tok for seg hodepine og bruk av smertestillende tabletter. Deltagerne måtte blant annet oppgi om de hadde tatt en hodepinetablett i løpet av de siste 14 dagene. På dette spørsmålet ble det tydelig at kvinner tok mer piller enn menn, i alle aldre. Forholdet fortoner seg slik:

- Som 15 åringer: 34,9 prosent kontra 18 prosent
- Som 19 åringer: 45,4 prosent kontra 22,1 prosent
- Som 27 åringer: 44,3 prosent kontra 29,5 prosent

Forskerne vet ikke sikkert hva denne differansen skyldes. De antar at det sosiale livet har en betydning. Fra man er omkring elleve år begynner man å tilegne seg de samme vanene som vennene har. Også andre undersøkelser viser at medisinbruk påvirkes av omgangskretsen.

– Medisinforbruk blir en slags norm, akkurat som man spiser pommes frittes eller gulrøtter, hvis jeg skal sette det litt på spissen, sier Ebba Holme Hansen, én av forskerne bak studien. Hun legger til at det største forbruket er hos de som er sosialt dårligst stilt.

Kvinnene fortsetter storbruken

Studien viser at jenter fortsetter å ta piller i stor grad, også som voksne. Heller ikke dette kan forskerne forklare med sikkerhet. Deres funn stemmer imidlertid med andre studieresultater. Tidligere undersøkelser viser at voksne kvinner tar dobbelt så mye medisin som menn, både i behandling og i forebygging av psykiske lidelser. Holme Hansen har sine antagelser om hvorfor jenter fortsetter å ta tabletter.

– I rødstrømpetiden min var jeg med på å utvikle teorier om at jenter tilegner seg en atferd som gjør at de oftere søker hjelp til problemer hos legen. Og gjør man først det, er sjansen for å få skrevet ut medisiner stor. Guttene går ikke så ofte til legen med problemer på skolen eller med å håndtere stress – som akkurat nå ser ut til å være det hodepinetablettene ofte blir brukt mot. Men vi kan ikke si det med sikkerhet. Det krever flere studier, sier hun.

En annen mulig forklaring på hvorfor kvinner tar mer tabletter enn menn, er at menn heller bruker andre stimulanser som for eksempel alkohol eller narkotika. Men dette vet man ikke sikkert.

Gutter har størst risiko

Selv om jenter tar mer tabletter enn gutter, så har guttene større fare for å bringe vanen med seg inn i voksenlivet. Risikoen for å spise piller som 27 åring er ti ganger større for menn som tok piller som 15- og 19 åringer. For kvinner er denne sjansen 2,5 ganger større.

Felles for begge kjønn, er at forbruket ser ut til å fortsette å vokse. Man vet ikke hvor lenge dette vedvarer, men Holme Hansen tror det først stopper i sen alder.

– Min antagelse er at forbruket fortsetter å stige opp til 50-årsalderen. Når man i andre studier ser på det generelle forbruket i befolkningen, så finner man at det avtar det i de fleste befolkningsgrupper omkring 45-50 års alderen, sier hun.

Vekker uro

Hodepinetabletter er farligere enn hva mange tror. Det kan blant annet gjøre skade på lever, mage og tarm. De nye funnene vekker derfor uro hos forskerne.

– Mange tror at tablettene er ufarlig fordi man kan kjøpe den i vanlige butikker, men slik er det ikke. Det er selvfølgelig ikke noe problem å ta en pille en gang i blant, men med omfanget av bivirkninger som er forbundet med slike medisiner, bør man bruke så lite som mulig, sier Holme Hansen.

Mer hypokondere

En annen studie, utført av samme forskergruppe, viser at barn og unge i 2006 tok betydelig mer medisiner enn hva samme aldersgruppe gjorde i 1988. Økningen gjaldt tabletter mot:

- Hodepine
- Magesmerter
- Søvnproblemer
- Nervøsitet

Det interessante er at det rapporterte omfanget av smerter og psykiske lidelser ikke har økt siden 1988.

En mulig forklaring på dette er at vi rett og slett er blitt større hypokondere. Holme Hansen tror vi tar medisiner for en del symptomer som vi tidligere ikke ville ha reagert på. Hun mener også at medisinens tilgjengelighet spiller en sentral rolle.

– Nå som vi kan få smertestillende medisiner i butikken uten resept, tror jeg vi bruker det i hverdagen som om det bare var en vitaminpille. Vi har helt klart endret oppfatning på det punktet, mener hun.

Kilder:
1. ”Medisinbruk etableres i tenåra”, Forskning.no, 31.juli 2009 2. A. Andersen, B.E. Holstein, P. Due et. al, Medicine use for headache in adolescence predicts medicine use for headache in young adulthood, Pharmacoepidemiology and Drug Safety, 2009; vol. 18(7), pp. 619-623