Cirka 12 prosent av alle voksne plages av migrene.

Migrene er anfallsvis hodepine som sannsynligvis skyldes en forbigående sammentrekning og deretter utvidelse av blodårer i hodet utløst av biokjemiske mekanismer.

Cirka 12 prosent av alle voksne plages av migrene. Denne hodepinen er to-tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og rammer hovedsakelig unge voksne. Som regel avtar den med årene og hos kvinner kan den bli lettere etter overgangsalderen.

Hvordan kan jeg få mistanke om at jeg har migrene?

Det finnes flere typer migrene. Felles for dem er at hodepinen som regel er ensidig og føles som dunkende. De fleste er samtidig mer eller mindre kvalme, har tendens til oppkast og er lys og lydømfintlig.

Omtrent 50 prosent får i timene før selve hodepinen forvarselsymptomer som:

- irritabilitet
- nedsatt oppfatningsevne
- øket eller nedsatt appetitt

Vel 15 prosent får i løpet av de siste 60 minuttene før hodepinen også såkalte aurasymptomer, dette er oftest synsforstyrrelse i form av lysglimt eller fornemmelse av mørke prikker eller streker i synsfeltet, eller lette talevansker. I mer sjeldne tilfelle kan pasienten få forbigående nedsatt kraft eller følelse i deler av kroppen.

Selve hodepinen begynner som regel innen 60 minutter etter at aurasymptomene begynner å avta. Et migreneanfall kan vare fra få timer opp til tre døgn og mange føler seg litt utslått etterpå.

Er det noen situasjoner som gjør at jeg lettere får migrene?

De fleste migrenepasienter kjenner til faktorer som kan utløse et migreneanfall.

Dette kan være:

- sterke lyder
- sterke lukter
- blinkende lys
- uregelmessige måltider
- stress
- uregelmessig søvn
- spesielle matvarer, for eksempel sjokolade, ost eller alkohol

Hva er behandling for migrene?

Det finnes ikke behandling som kurerer migrene for alltid. Ved dagens behandlingsmuligheter kan en behandle det enkelte migreneanfall eller forsøke å forebygge anfall. Dersom migreneanfallene er lette eller sjeldne, så trengs det vanligvis ingen spesiell behandling.

Ved mer intense smerter bør en først prøve med vanlige smertestillende medikamenter som fåes kjøpt i apotek uten resept fra lege. Pasienter som samtidig har mye kvalme og oppkast bør ha stikkpiller og eventuelt kvalmestillende medisin.

Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan en forsøke å behandle anfallet med medikamenter som er vist å være mer effektivt ved migrene, som naproxen, en såkalt 5HT1-reseptoragonist (Imigran ®, Naramig ®, Zomig ®, Maxalt ®, Almogran ® eller Relpax ®) eller et ergotaminpreparat. Disse fås på resept. Det er viktig å ikke overskride de dosene som legen har bestemt. Spesielt viktig er dette for ergotaminmedikamentene.

Dersom du har hyppige og intense anfall, kanskje opptil flere anfall per uke, så bør du overveie å forsøke forebyggende behandling. Det innebærer daglig inntak av tabletter som for eksempel Inderal, Sandomigrin eller Deseril. Akupunktur ser også ut til å hjelpe en del migrenepasienter.

Er det noe jeg selv kan gjøre for å bli bedre?

Under migreneanfall vil det for de fleste være behagelig, for ikke si nødvendig, å kunne legge seg i en seng på et mørkt, stille og helst kjølig rom. Det hjelper å få sove.

Ellers så bør du forsøke å leve mest mulig regelmessig og unngå de faktorer som du vet kan utløse anfall.

Før migrenedagbok

En migrenedagbok inneholder informasjon om hvilke dager man har plager, varighet av anfallet, styrken på anfallet, hva som utløste det og så videre. Det kan også være nyttig å føre opp medisiner eller andre midler du brukte for å begrense eller stoppe anfallet.

Etter en periode har du et kartotek som viser hva som har god effekt, og hva som ikke gir bedring, hvilke utløsende faktorer du bør unngå, og hvilke faktorer som er uten betydning. Denne kan for eksempel benyttes i samtale med legen for å innstille behandlingen slik at du får best mulig lindring av plagene.

Her kan du laste ned en slik dagbok.

Når bør jeg oppsøke lege?

Du bør søke lege hvis du får plutselig innsettende intens hodepine av en type du ikke har hatt før fordi dette kan være symptom på blødning eller infeksjon i hjernen eller i hinnene som omgir hjernen.

Du bør også undersøkes av lege dersom hodepinen blir konstant og gradvis forverres eller dersom du også får andre symptomer, som for eksempel mental forandring eller svakhet i noen deler av kroppen, fordi det kan være symptom på hjernesvulst.

Hvordan stiller legen diagnosen migrene?

Legen stiller diagnosen migrene ved å høre en nøye beskrivelse av symptomene og ved en enkel undersøkelse på kontoret. Som regel er ytterligere undersøkelser unødvendige.